Denne høsten har vært preget av mye usikkerhet i forhold til boligmarkedet på Gran Canaria, eller også i hele Spania for den sakens skyld. Det pågår diskusjoner og forslag til nye lov-endringer, som får folk til å skjelve i buksene, og det stilles langt flere spørsmål enn myndighetene har svar på.
En sak som nå er viden kjent, også for et internasjonalt publikum, er den åpenbare, men helt utrolig muligheten for hvem som helst å ta seg inn i noen annens feriebolig, med den enkle begrunnelsen at; «boligen står tom, og jeg behøver et tak over hodet».
For de som har trodd at dette var helt usannsynlig, sågar med velsignelse fra lovens lange arm, har nå innsett at «Spain is different», og at «okupas», altså okkupanter, er mer beskyttet av myndighetene enn den som papiret, er rettmessig eier til boligen. Tilkaller du politiet vil de etter kun få timer innta en posisjon som gagner okkupanten, og de vil både forsvare og beskytte vedkommende ved å håndheve loven. Det er så omsnudd og forrykt, at du som eier vil måtte fortsette å betale vann og strøm for den nye «familien» som har tatt bo i ditt hus. Slik vil det være fram til en eventuell rettsak finner sted, og det åpenbare klubbes av en dommer. I mellomtiden har det gått år og dag, og de fleste har underveis mistet lysten til å ta sin egen bolig i besittelse igjen. Deler av interiøret kan være solgt eller ødelagt, og gleden ved et feriehus i Spania har avtatt betraktelig for å si det mildt.
Er det mulig?
Ja dessverre, dette er det mange av oss som nå ikke bare har sett på youtube-videoer, men også erfart i eget nabolag. Man blir rett og slett «plyndret» av staten, og må avstå fra å ta i bruk sin egen bolig, samtidig som man blir pålagt å betale underholdsbidrag til fanteriet som tatt boligen i besittelse. Noen har dess-uten satt virksomheten i system, og leier ut boligen videre til en tredje person. Alt mens du står hjelpeløs tilbake uten mulighet til å kunne påvirke, om du ikke tyr straffbare virkemidler.