Det er ikke lett å være konge om dagen, det skal være sikkert og visst. Tilbake i 1992 holdt Queen Elisabeth II en av sine mest berømte taler, da hun innrømmet at det inneværende året ikke var noe hun ville se tilbake på med «pleasure», og at det rett og slett hadde vært et «annus horribilis»! Jeg er helt sikker på at forbedringspotensialet fortsatt er stort innad i den kongelige, britiske kjernefamilien.
Like sikker er jeg på at den norske kongen kunne brukt den samme beskrivelsen i sin oppsummering av året 2024, med sykdomsdrama på privat ferietur til Langkawi i Malaysia, hvor regenten måtte fraktes hjem av regjeringen i et «minutt for minutt» – drama, i beste sendetid på NRK. Deretter ble noe så gledelig som et bryllup, konvertert til et fesjå i Geiranger med utvalgte gjester fra «uniten», en selvutnevnt og mediekåt sjaman som prinsessens utkårede, og et fly-forbanna pressekorps som ble «tatt på senga» av prinsessen selv. Hun hadde nemlig solgt hele story’n til et utenlandsk ”glossy magazine”, som villig stilte opp og betalte hele bryllupsfesten. Det siste er ikke sant, for den delen brudeparet selv skulle betale til lokale aktører på Sunnmøre, en totalsum i underkant av èn million norske kroner har de stukket fra, så det har gått til inkasso.
Og så da, har vi fått «lille Marius» som føljetong i norsk og utenlandsk presse. Nesten hver eneste dag siden august, har smokingkledde bilder av kronprinsessens eldste sønn sprengt seg inn på førstesidene, mellom krigsherjede bilder fra Vestbredden, russisk invadering i Ukraina, dårlig kronekurs og politiske meningsmålinger.
