Redaktørens Blogg

Dag & Natt

På tross av flere holdningskampanjer, viser nye tall at nordmenn på reisefot har blitt dobbelt så uredelige på bare noen få år, skriver NRK.

En ny oversikt fra Samferdselsdepartementet viser at vold og utagerende oppførselen fra «udregelige passasjerer» er et økende problem innenfor hele samferdselssektoren. Siden 2022 har tallet på rapporterte hendelser fordoblet seg.

På Oslo Lufthavn har Luftfartsverket startet kampanjen @flymodus for å øke bevisstheten blant passasjerene om «hvordan man oppfører seg om bord på et fly»!!

Dessuten sier lederen i kabinforeningen til NRK at all nedbemanning og effektivisering gjør at det ikke er nok folk til å håndtere alt trøbbelet som oppstår. Det går på sikkerheten løs. Noe av problemet er at det knapt er noe menneskelig kontaktpunkt før ombordstigning. Det er altså få personer du behøver å forholde deg til før du kommer til «gaten». Og det tolker stadig flere det som at de er «alene hjemme» og kan oppføre seg som «foreldreløse drittunger»!

Når skal det settes ned arbeidsutvalg til høyre og venstre. For meg er saken ganske soleklar. Folks oppdragelse og verdigrunnlag er det vanskelig å få gjort noe med, annet enn på lang sikt. Men umiddelbare reaksjoner, og ikke minst sanksjoner er noe de fleste forstår. Oppfører du deg som et svin, og kommer «dritings» til gaten, ja da bør du bli akterutseilt som det engang het på sjømanns språket. Flyet-, eller toget går, og du står igjen lufthavnen, båthavnen eller perrongen, med alt hva det innebærer av konsekvenser. Ferdig snakka!

Men for at dette skal kunne settes ut i livet, må det finnes folk til stede som kan ta den avgjørelsen, og da er vi tilbake til utgangspunktet. I disse «folkefjernings tider», møter du nesten ingen som er tilsnakkenes. Det er digitale skilter, høyttaler anvisninger, roboter og «hjelp-deg-selv» apparaturer som gjør at du bestiller billetten, sjekker inn og handler taxfree uten å se en lys, levende sjel. Det er i og for seg ingen unnskyldning for dårlig oppførsel, men en forklaring til at folk er overlatt til seg selv, og dermed føler at «ingen ser dem», både på godt og ondt!

Les mer...

Sitter på et noe nedslitt kjøpesenter, eller skal man kanskje kalle det et ”samlingssentrum” på sørsiden av øya. En av disse labyrintene av sementblokker som tilbyr en del varer som har gått ut på datum. En og annen koselig restaurant, en overfylt bar, et nyttig apotek og flere stengte dører.

Jeg leser dagens nyheter og gremmes av alt fra menneskeskapt global oppvarming til terrorangrep mot jøder på den populære stranden Bondi Beach utenfor Sydney, der uskyldige mennesker ble skadet og tatt av dage under en fredelig feiring av den jødiske høytiden Hanukka. Året som gikk fylte nyhetsbildet med en katastrofal situasjon i Gaza der mer enn 67 000 palestinere ble drept og 66% av bygninger er skadet eller ødelagt. Rundt om på kloden fortsetter konflikter og andre humanitære kriser å rase, og det er ikke bare befolkningene i Gaza og i Ukraina som lider. For ikke å snakke om Sudan, verdens største flyktningkrise som får relativt liten mediedekning og sliter med å sikre nok internasjonal støtte. Og selv med internasjonal støtte, er det ikke nødvendigvis slik at det som trengs når frem til dem som trenger det mest. Hungersnød og kamphandlinger sprer seg mens stridende parter bruker sult som våpen. Så har vi USA!! Trumps retur gjør en allerede ustabil verden enda mer uforutsigbar og skummel i takt med globale spenninger og en russisk angrepsvillig bjørn som har sluttet å gå i dvale. Verden styres tilsynelatende av noen gamle, maktsyke og korrupte menn. Hjemme i Norge har vi fått «svenske tilstander», og barn rekrutteres til frontlinjen i kriminelle nettverk. Som Halvor Hegtun skrev i Aftenposten; «Ikke spør etter den voksne i rommet. Han er klin gæærn!!»

Og alt dette er menneskeskapt. På julekortene jeg fikk ønskes alle fred. Jeg takker for ønskene og håper på det beste. Tør vi håpe at det nye året bringer bedre tanker, bedre tider og bedre handlinger? Jeg leser at i 2025 har det kommet flere gode nyheter som gir håp både for helse og miljø. Og da refereres det til ny forskning som viser at kreative aktiviteter som tango, musikk, strikking og dataspill kan holde hjernen ung, mens enkle justeringer i ganglaget kan beskytte mot knesmerter forårsaket av artrose. Det var da i alle fall noe !!!!

Les mer...
Kamel med julklapp

Så er vi der igjen. Måneden da masse kalorier skal inn under vesten på relativt kort tid, for så å forbrennes i noen korte helvetesuker under fysisk og psykisk benkepress i begynnelsen av det nye året. I tillegg skal vi befri oss selv fra en stor prosent av årets opptjente midler i form av “overraskelser” til familie og venner som allerede er i besittelse av det nyeste markedet har å tilby. Vi skal dessuten ta oss tid til å lukte på stemningen, kjenne barndommens vemodige minner legge seg som varm vatt rundt hjerterota, hoste opp gamle sanger og melodier fra glemselen og helle nedpå med søtvin uten å sette mandelen i halsen.

Her nede på Gran Canaria sitter liksom den naturlige julestemningen litt lengre inne for oss nordboere. Ikke så gode føreforhold for mannen som skal komme med reinsdyr og slede vil mange si. Likevel er det snøfattig i dalstrøka innafor også i skrivende stund, vekslende overganger mellom sterk kulde og mildvær gjør at Rudolf har problemer med å holde seg på beina, og sleden skraper til tider ned i bar asfalt, også der nord i Europa. Men der julens budskap hadde sin opprinnelse var det min sann så varmt at man både kunne bo og føde i en åpen stall. Dessuten var det ingen menn med røde toppluer å oppdrive i Betlehem på den tiden. Gaver til verdens mest berømte guttebarn ble brakt ham av tre vise menn. Symbolsk sett de samme tre menn som kommer hit til Gran Canaria på 13: ende dagen med gaver til snille kanariske barn. De som har hatt en tvilsom oppførsel det seneste året risikerer å få en haug med kullbiter!

Med dagens ustoppelige, globale oppvarming er det kanskje like bra å venne seg til en ny type julestemning. For som Øystein Sunde skrev; noen tror på Gud og andre tror på djevelen, men de fleste tror at bilen er begges stedfortreder! Og for oss som ustanselig vil til Gran Canaria er tilgangen på daglige flyruter sydover et overordnet ønske, og så da får heller tilgangen på hvit jul vike plass. Alt har som kjent en pris, om ikke å regne i kroner og øre!

Les mer...
Flygbild San Agustin

I en e-post fra en trofast leser fikk jeg spørsmålet om hva som skjer i Balito-dalen i Mogan kommune, der det i skrivende stund foregår en urbanisering. Samme dag tikker det inn en pressemelding som oppklarer saken omgående og helt tilfeldig. 

I denne dalgangen, helt nede ved havet skal de bygges 92 nye turistleiligheter på gjennomsnittlig 55 kvadratmeter, der samtlige har havutsikt. Det promoteres med deilige fellesområder som skulle friste enhver fastboende kanarier, men her står det krystallklart i markedsføringen at det handler om turistleiligheter. Balito-stranden er en strand med grus og småstein, kjent for sitt klare og rolige vann. Det er en semi-urban strand, omtrent 220 meter lang, med lett tilgang til fots og nær overnattingssteder. 

Jeg innbiller meg at vår trofaste leser tror jeg ristet på hodet da han fikk tilbakemeldingen, og svarte meg; – «Turistleiligheter igjen, hadde heller ønsket det var boliger tilrettelagt for fastboende. Det er der behovet ligger, men ikke pengene». 

Og det er akkurat det som er problemet. Denne havsnære tomten, beliggende mellom Anfi del Mar og Puerto Rico er selvfølgelig en liten juvel for den som ønsker seg utenlandske kjøpere med et sterkt utsiktsbehov, kort gangvei til sjøvann, garasjeanlegg i underetasjen og gjerne et fjell de kan klatre opp, i bakgrunnen. De som har god betalingsevne og frigjort tid til lange utenlandsopphold. De som nesten er villig til å betale hva som helst for å ha en leilighet i første linje ved havet! De står allerede i kø! 

De som ikke har det samme behovet for havutsikt og infinity-basseng på taket, men likevel har et behov for tak over hodet, et sted å kalle hjem, og ei husleie som ikke overstiger det som står på lønnsslippen hver måned. De som ønsker å bo i formålstjenlig avstand til jobben, skoler og fritidsaktiviteter. De står også i kø!

Les mer...
Solnedgang over Arguineguin

Nå er det snart «kick-off» for nordmenn-sesongen på Gran Canaria igjen. Hjemme kan man la seg friste av fjellvandringer, putrende høstgryter og fallende, fargerikt løv fra trærne. Men mange velger altså å hoppe over får-i-kål´n til fordel for Tapas & Tropical i den noe overbefolkede bykjernen i Arguineguín, der sjansen for å møte på kjentfolk er overhengende stor.

De fleste som kommer hit har gledet seg lenge, faktisk helt siden de var her sist. Noen har en bolig de eier eller leier, andre har fått tak´i «noe» på nettet, og ber til Gud om at depositumet har kommet fram, og at nøkkelen finnes tilgjengelig når de lander.

Den store massen vet hva de skal til, mens noen få kommer for første gang. De fleste har god tid, det er lenge siden de gikk`a med pensjon, det eneste som egentlig haster er å få på seg badedrakta og ta seg en dukkert i havet. Ja, også var det dette med TT da (Tapas&Tropical), der rusen ligger mer i frihetsfølelsen enn i alkoholprosenten. – «Endelig er vi her»!!!!

Så begynner planleggingen. Det er fjellturer, sosialt samvær, utflukter, konserter, temakvelder og tapaskvelder såklart! Det er nesten ikke tid´a veien, en aktiv pensjonisttilværelse er ikke noe å kimse med! Klubbvirksomheten starter opp igjen. Både den norske- og den skandinaviske klubben byr på en hendelsesrik meny for de som ikke har skapt sine egne klubber. Sjømannskirken har holdt åpent hele året, og jazzer opp sesong-programmet både for en travel pensjonist og den mer bedagelige ungdommen. Her er noe for enhver smak, men fellesnevneren er smaken av vaffel!

Les mer...

Sommeren på Gran Canaria gir oss muligheten til å flytte fokus til Las Palmas by, denne storbyen som stolt kan fortelle at den minsann tok imot-, og både underholdt og oppholdt de første turister som kom til øya. Det var langt før noen i sin villeste fantasi hadde sett for seg noe annet enn et emblematisk fyrtårn og noen golde sanddyner på den tørre sørsiden. 

Las Palmas har vært vitne til så mangt. Ikke minst da den temperamentsfulle kapteinen for kongedømmet Castilla, Juan Rejòn kom seilende inn til byen med kongelig oppdrag om å erøvre øya. Det ble fem blodige år og mange fallene menn blant øyas egen urbefolkning, som hadde lite å forsvare seg med. Det var da, på selve Midtsommer aften (fiesta de San Juan) som Las Palmas ble grunnlagt i 1478, i de trange, steinbelagte strøkene i Vegueta.

Blant andre uforglemmelige karer som har gjestet byen finner vi Christoffer Columbus, som 1492 seilte innom for å foreta noen små reparasjoner på båtene Pinta og La Niña, før han dro over havet og oppdaget Amerika, som han i utgangspunktet trodde var India. Men først gjestet han guvernør-palasset, og gjorde et så uslettelig inntrykk at palasset i dag er omgjort til et flott museum som bærer hans navn. Han skal også ha stukket innom San Antonio Abad-kapellet, der han knelte og bad for seg og sine menn før de la ut på ferden.

Les mer...

Tidene forandres, noen ganger til det bedre, andre ganger til det verre. Men å påstå at det var bedre før, er som å begrave seg selv levende. Så det har jeg ikke sagt!! 

Da jeg bosatte meg på Gran Canaria for over en mannsalder siden, så man aldri en mosjonist ute på tur. Idrettsarenaer og ikke minst fotballbaner var smekkfulle av folk med en eller annen form for fysisk målsetting, men vanlige folk som var ute for å røre på flesket, var et sjeldent skue. Å gå på tur, eller gå ned i vekt var ingenting hvermansen hadde hørt om. Å reke gatelangs i trikoter og trange, fargeglade trøyer som fortvilet forsøker å holde bilringen på plass, hadde ikke nådd motebildet på Kanariøyene. Spanske kvinner eide kun sko med klaprende hæler og sports- bh måtte importeres fra Tyskland, for spesielt interesserte. Nei, skulle man ut for å vise seg fram, så var det trange skjørt og rødmalt trutemunn som gjaldt. Det var helt utenkelig å løpe heseblesende rundt i antrekk som bare viser fram det man helst vil skjule, med ei trist vannflaske under armen og pulsen i ukontrollert galopp.

Nå kan man helt klart konstatere at “friskis & svettis” bølgen har skyllet inn over Kanariøyene. Folket er hele tiden i bevegelse. Spanske ”Carmencitas” har også fått erfare følgene av vår nye livsstil og industripreparerte mat. Hun, som mange andre flyter over sine bredder, og må ta årene fatt. Sportsutstyrs industrien går som hakka møkk, det selges sko for enhver sportslig anledning. For hver enkelt bevegelse, krever sitt helt unike skotøy. Ikke prøv å sykle med joggesko, for eksempel, det er som å banne i kjerka. Å spille tennis krever helt andre kortbukser enn å jogge, men mest idiotisk blir det om man spiller golf i en neonfarget reklametrøye i syntetisk fiber.

Les mer...

Denne kronikken ble første gang publisert i mars 2023! Etter stor pågang fra våre lesere velger vi å publisere den på nytt. Dette forstår vi er en aktuell diskusjon den dag i dag, og mange er de ulike synspunkter og kommentarer som florerer på nettet. Lederartikkelen er en internasjonal, klassisk, redaksjonell sjanger og har røtter tilbake til 1700-tallet. Hos oss gir lederen uttrykk for redaktørens meninger i ulike saker, gjerne ispedd en god dose humor for å sette saker og ting i perspektiv, og provosere til ettertanke og diskusjon.

Det meste som blir sagt og gjort i Syden, forblir i Syden! Slik er det også med både bekledning og oppførsel. At den trauste nordmannen eller den pertentlige svensken kaster en del hemninger så fort de går gjennom sikkerhetskontrollen i respektive land, er noe som har vært godt dokumentert helt siden charterturismen startet på slutten av 50-tallet. At det bestilles alkohol til helt ukristelige tider, at latteren sitter uhemmet lett og at man uten unødvendig presentasjon slår seg sammen med nabobordet, og tar for gitt at felles opphavsland er ensbetydende med felles interesser, er et faktum.

Les mer...

Det har ikke gått upåvirket hen at søppel-
containerne i kommunen har vært stappfulle i verste betydelse av ordet den seneste tiden. I tillegg har faste- og besøkende innbyggere, i mangel på alternativ satt fra seg fulle søppelposer, plastavfall og glassflasker i umiddelbar nærhet i håp om at situasjonen vil få en snarlig løsning.

Slik har det ikke blitt. Avfallet har hopet seg opp og medført et katastrofalt bybilde, i tillegg til vond lukt, skadedyr og helsemessige konsekvenser. Folk tar bilder, rister på hodet, sender inn klager til kommunen og legger ut udelikate bilder på nettet. Dette er utrivelig, flaut og er dårlig reklame for en turistkommune.

I mellomtiden bruker lokalpolitikerne drøsevis med penger oppe i Madrid, der den berømte turistmessen Fitur holder hus. Der skal turist-kommunen på Kanariøyene promoteres i vakre og selvsikre ordelag, mens den feteste speke-skinka skyldes ned med dyr årgangsvin, og kontakter blir utvekslet uten at det i mange tilfeller kommer andre til gode enn politikerne selv!

For vi tror jo at et kommunalt søppel problem, bør kunne løses enkelt på lokalplan, der noen ønsker å brette opp armene og ta i et tak. Nå viser det seg at saken er så mye mer komplisert enn som så!

Det vi kanskje trodde var et lokalt selskap, nemlig URBASER viser seg å være et internasjonalt selskap, riktignok med spansk opp-rinnelse tilbake i 1990. Den nåværende eieren av Urbaser heter Tom Gores og har kontoret sitt i Beverly Hills i California, med en hage full av palmer fra Kanariøyene, sies det. Urbaser er eid av hans private investeringsselskapet Platinum Equity, som spesialiserer seg på miljøforvaltning, urbane tjenester, avfallsbehandling og integrert vannforvaltning. Selskapet er til stede i 25 land over hele verden.

Les mer...
Framsida av Times med Donadl Trump

Spennende med et nytt år framfor oss! Globalt sett ønsker vi oss en grønnere profil, gjerne uten de store forsakelsene. Mange er vi som ønsker oss et justert ytre, men helst uten de store anstrengelsene. Vi liker tanken på framsteg og utvikling, men helst uten å gi slipp på det som var bedre før. Ja, du hører jo selv, at her er det et enkelt regnestykke som ikke går opp! 

Bedriftslederne i Norge forventer fortsatt utfordringer i 2025, med rentehevinger, inflasjon og lønnsoppgjør som største bekymringer. Men til tross for svak krone, høye lånerenter og spinnville strømpriser, er det stor etterspørsel etter rådyr luksus, melder Norges mest kjente gullsmedbutikk! 

Arbeidernes eget parti har historisk dårlig oppslutning, og ligger på samme prosentmåling som en middels dårlig rødvin. Dessuten virker det som den sterkt kritiserte statsminister Støre, -på samme måte som rødvin, har stått litt for lenge uten korken på, og til slutt konvertert til eddik. Eller så har det rett og slett skjedd en ettergjæring i hele partiet, og nå lukter det svovel. 

Strømpriser skaper bølgekraft for svensk-norske Ebba Busch borte hos «söta bror». Bare for at det ikke blåser i Tyskland, så må tyskerne ha svensk elektrisitet isteden, og da får skåninger, blekinger, hallänningar og ölänningar betale kontinental og husløst dyre priser for å rette opp i strømbalansen. Det er slik det fungerer i et liberalisert europeisk strømmarked med marginalprising (den dyreste kilowattimen setter prisen på all strøm) og frihandel med strøm på tvers av landegrensene.

I USA kårer Time Magazine påtroppende president Donald Trump til” årets navn», mens han selv er «busy» med å utnevne hele vennekretsen, datterens svigerfar, sønnens forlovede, og andre deler av slekta til samfunnsviktige grunnpilarer. Den ny Nato-lederen Mark Rutte derimot, uttaler at den internasjonale sikkerhetssituasjonen er den verste i hans levetid! 57-årigen sikter antagelig til den anspente internasjonale situasjonen med Russlands pågående krigføring i Ukraina, krig i Midtøsten og en rekke konflikter i verden. Ikke særlig betryggende uttalelse fra etterfølgeren til Jensemann i Brüssel!

Les mer...