Redaktørens Blogg

Dag & Natt

Det er ikke lett å være konge om dagen, det skal være sikkert og visst. Tilbake i 1992 holdt Queen Elisabeth II en av sine mest berømte taler, da hun innrømmet at det inneværende året ikke var noe hun ville se tilbake på med «pleasure», og at det rett og slett hadde vært et «annus horribilis»! Jeg er helt sikker på at forbedringspotensialet fortsatt er stort innad i den kongelige, britiske kjernefamilien. 

Like sikker er jeg på at den norske kongen kunne brukt den samme beskrivelsen i sin oppsummering av året 2024, med sykdomsdrama på privat ferietur til Langkawi i Malaysia, hvor regenten måtte fraktes hjem av regjeringen i et «minutt for minutt» – drama, i beste sendetid på NRK. Deretter ble noe så gledelig som et bryllup, konvertert til et fesjå i Geiranger med utvalgte gjester fra «uniten», en selvutnevnt og mediekåt sjaman som prinsessens utkårede, og et fly-forbanna pressekorps som ble «tatt på senga» av prinsessen selv. Hun hadde nemlig solgt hele story’n til et utenlandsk ”glossy magazine”, som villig stilte opp og betalte hele bryllupsfesten. Det siste er ikke sant, for den delen brudeparet selv skulle betale til lokale aktører på Sunnmøre, en totalsum i underkant av èn million norske kroner har de stukket fra, så det har gått til inkasso.

Og så da, har vi fått «lille Marius» som føljetong i norsk og utenlandsk presse. Nesten hver eneste dag siden august, har smokingkledde bilder av kronprinsessens eldste sønn sprengt seg inn på førstesidene, mellom krigsherjede bilder fra Vestbredden, russisk invadering i Ukraina, dårlig kronekurs og politiske meningsmålinger.

Les mer...

Denne høsten har vært preget av mye usikkerhet i forhold til boligmarkedet på Gran Canaria, eller også i hele Spania for den sakens skyld. Det pågår diskusjoner og forslag til nye lov-endringer, som får folk til å skjelve i buksene, og det stilles langt flere spørsmål enn myndighetene har svar på. 

En sak som nå er viden kjent, også for et internasjonalt publikum, er den åpenbare, men helt utrolig muligheten for hvem som helst å ta seg inn i noen annens feriebolig, med den enkle begrunnelsen at; «boligen står tom, og jeg behøver et tak over hodet». 

For de som har trodd at dette var helt usannsynlig, sågar med velsignelse fra lovens lange arm, har nå innsett at «Spain is different», og at «okupas», altså okkupanter, er mer beskyttet av myndighetene enn den som papiret, er rettmessig eier til boligen. Tilkaller du politiet vil de etter kun få timer innta en posisjon som gagner okkupanten, og de vil både forsvare og beskytte vedkommende ved å håndheve loven. Det er så omsnudd og forrykt, at du som eier vil måtte fortsette å betale vann og strøm for den nye «familien» som har tatt bo i ditt hus. Slik vil det være fram til en eventuell rettsak finner sted, og det åpenbare klubbes av en dommer. I mellomtiden har det gått år og dag, og de fleste har underveis mistet lysten til å ta sin egen bolig i besittelse igjen. Deler av interiøret kan være solgt eller ødelagt, og gleden ved et feriehus i Spania har avtatt betraktelig for å si det mildt. 

Er det mulig?
Ja dessverre, dette er det mange av oss som nå ikke bare har sett på youtube-videoer, men også erfart i eget nabolag. Man blir rett og slett «plyndret» av staten, og må avstå fra å ta i bruk sin egen bolig, samtidig som man blir pålagt å betale underholdsbidrag til fanteriet som tatt boligen i besittelse. Noen har dess-uten satt virksomheten i system, og leier ut boligen videre til en tredje person. Alt mens du står hjelpeløs tilbake uten mulighet til å kunne påvirke, om du ikke tyr straffbare virkemidler.

Les mer...

Gud den allmektige tar og gir, slik er det jordiske livet regissert, uansett hvem vi tror står bak regien. Et dødsfall kommer likevel som et sjokk på de fleste, det man vet er en naturlig del av livet, er enda så uforutsigbart at vi ikke ønsker å vedkjenne oss det faktum som skjer rundt oss til daglig, og som er helt uunngåelig skal skje med oss selv og våre nærmeste. 

Det råder ingen tvil om at det kanariske folkeslaget er kjent for å ta livet med knusende ro, ingen virker å ha det spesielt travelt. Alt som kan utsettes til i morgen, skyver man fremfor seg, og planlegging er en strategisk formel som ikke passer inn i deres kultur. Å avtale et møte foran morgendagen kan derfor by på de største utfordringer. Man unngår gjerne å oppgi et konkret klokkeslett, men avtaler i stedet å sees ”la primera hora de la tarde” (første timen på ettermiddagen), eller ”la ultima hora de la mañana” (den siste timen på formiddagen), hvilket overlater til hver og en når denne tiden måtte innfinne seg. Det gir dem en slags slingringsmonn, og en slags flytende agenda innfor det som skal komme. Det er ikke fordi de i utgangspunktet ikke har tenkt å møte opp, men det gir dem en mulighet til ikke å binde seg til avtaler, i tilfelle noe annet dukker opp.

Les Mer
Bild från maspalomas24h

Det har lagt seg en sjelden ro over turist- områdene på Gran Canaria, gatene er nesten folketomme og flere serveringssteder har hengt opp ”feriestengt” skiltet på døren. Påsken kom tidlig i år, og som kjent reduserer turoperatørene trafikken til Kanariøyene, og høyer prisene rett etter Påske. Da oppstår det et lite vakuum, eller kall det gjerne et ”puste-rom” fra den skandinaviske turismen som avtar i omfang, til den nasjonale turismen slår til, og overgår det meste.
 
Allerede fra mai måned merker vi at kanarierne selv ”tar tilbake” strendene i helgene, og parkerer der de anser det være mest gunstig for dem. Det være seg på fortauskanter, grønne lunger, midtrabatter, grøftekanter, i veikryss, på fotgjengerfelt, og steder tydelig markerte med ”parkering forbudt” skilter.  Søppeldunkene flyter over sine bredder og lydnivået dobles i desibel.  Da har jeg kanskje nevnt det som er kaotisk, for det positive overgår definitivt det negative. Det blir liv og glede, lange dager med storfamilien på stranden, lange siestaer under fargerike parasoller, uendelige lunsjer med påfølgende vandringer i vannkanten for å senke kolesterolet for de eldste i familien, og kanskje forbedre cellulitt ansamlingene i lårene på de mest forfengelige. Familiens ”machos” tenner grillen og diskuterer heftig blant kretsens alle generasjoner, mens utallige bokser kaldt øl lesker strupene. Det gestikuleres med grilltang og transjeringskniv, mens man kaster frisbee med andre hånden, og skriker til ungene som nærmer seg den varme grillen. Ingen forlater stranden før alle har fått sitt, dvs. at alle argumenter har kommet fram i diskusjonen, all mat og drikke er fortært, ungene er svimeferdige av sol og lek, bestemor har gått av seg gass- ansamlingen i øvre del av mageregionen, og ekteparet har blitt kvitt-, eller eventuelt pådratt seg noen nye konflikter i forholdet.

Les mer...

Ryktene har svirret lenge, men nå er det dessverre et faktum at den svenske kirken i San Agustín legger ned sin virksomhet, i alle fall i det formatet vi kjenner den i dag. Det kommer til å bli et sjokk for alle som uvitende om dette faktum, kommer til å finne tomme lokaler når neste turistsesong starter opp til høsten. 

De som tror på Gud den allmektige, vil fortsatt ha et kirkerom å samles i, forsikrer den svenske kirkens talsperson fra Sverige. Eventuelt vil det bli et mindre lokale i et kjøpesenter, eller eventuelt en stakket stund i en katolsk kirke, men det er opp til det lokale kirkerådet.  Det gjelder å følge med på diverse oppslag på sosiale media blir vi fortalt. 

Les mer...

Den tyske investoren og eieren av den kjente dyreparken “Loro Parque” på Tenerife, Wolfgang Kiessling begynner å bli rimelig forbanna på kanarisk organisasjon og politiske klovner og sjonglører. Wolfgang er stor av størrelse, i mange betydninger av ordet. Han er høylytt, kraftig, rik, og mektig. Ikke minst er han en godt voksen og erfaren investor på Kanariøyene. 

Som nevnt er han mannen bak den velrenommerte og vakre dyreparken på Tenerife, men også det populære badelandet “Siam Park” på samme øya. På Gran Canaria investerte han for noen år siden i det store akvariumet “Poema del Mar” ved havnen i Las Palmas, der tusenvis av besøkere  hvert år kan bli kjent med alt fra oksehai, til havskilpadder og klovnefisken Nemo. 

For 10 år siden bestemte han seg for å jazze opp den største turistkommunen på Gran Canaria, ved å legge noen høytflyvende ideer på bordet. Han ville bygge en vannpark i den grå, tørre, triste og gjengrodde dalgangen mellom San Agustin og Playa del Ingles. Det skulle være storslått, magnifikt og tilby noen av de mest moderne attraksjonen Europa hadde sett! 

Les Mer...

– en ny dansk/spansk allianse?

Danmark opplevde en historisk begivenhet den 14. januar i år. Alle hjerter gråt i takt med den lettrørte prinsen da han ble utropt som Kong Fredrik den X. Dronning Margrete forsvant symbolsk ut bak gardinen, etter å ha signert papirene som tilsa hennes abdikasjon og eldstesønnens kroning. 

På balkongen kom også den nye dronningen fra Tasmania/Australia ut i vakker, hvit kjole og vinket til et folkehav uten dess like. Det var vakkert, rørende og som det ikke var nok gav de hverandre et hengivent kyss, og så like forelsket ut som på bryllupsdagen 25 år tidligere. 

Han er jo så flott denne nye kongen, som i sine unge år ble kalt for “turbo-prinsen”, men som senere har lagt energien på ekstremsport, miljøvern og ikke minst sin egen familie. Det er ingen hemmelighet at han ikke synes det har vært så stas å bli født som et kongeemne. Han har offisielt uttrykt at det har vært veldig frihetsberøvende, begrensende og uinteressant. Men han har vokst inn i rollen, og dessuten klart å temme vilterheten, men likevel overført mye av eventyrlysten til å utdanne seg til opptak i Frømandskorpset, en spesialstyrke i den danske sjøforsvaret. Bare 13 mann kom gjennom utdannelsen, som regnes som den tøffeste i Danmark. Fredrik har selv beskrevet det som vendepunktet. Som å bli født på ny. Noe annet som har gitt ham et nytt liv, er hans australsk fødte kone Mary. Hun har nok vært den “voksne” i forholdet, og med sin kjærlighet holdt han litt i kragen, sier de som er tett på! 

Les Mer...

Et nytt år og nye forsetter. Vi bør vel helst sette oss nye mål som fører til en eller annen forbedring tenker jeg. Disse endeløse lovnadene til høyre og venstre om å bli et bedre menneske, er kanskje å skyte langt over mål. Men en eller annen liten skamflekk burde vi kanskje klare å gnikke bort? 

De fleste av oss har kanskje en last eller to man vil bli av med. Noe som til og med kan være usynlig for andre, men som plager en selv. Nå er vi der igjen, ved årets nye inngang, med blanke ark og fargestifter til. Andre vil kanskje strekke seg etter noe nytt, å tilføre litt lærdom er ikke å forakte, selv om innlæringsprosessen er som å kaste seg på en gammel herresykkel med punktering og rustne kjeder.  

Mye har med innstillingen å gjøre sier de som vet. Mine ungdommer knakker på pannebrasken og sier; “ – du vet det meste sitter der inne”. Og det er vel sant, Det er selve innstillingen til hvordan ting skal løses og hvordan ting skal læres, som er det avgjørende! Det viktigste er at vi ikke gjør oss dummere enn det vi er!

I god tid før jul fikk jeg et mail til redaksjonen, som minner mistenkelig om ett og annet jeg har fått servert tidligere. Det var en landsmann som skrev at han hadde opplevd noe så grovt at det kunne kalles for “ran ved høylys dag”. Og det i selveste Mogan, der nordmenn utgjør selve grunnpilaren i samfunnet, kanskje den viktigste grunnen til hele kommunens eksistens.

Les mer...

Julestjerna ser du over taket, der´a jordmor Matja bor …

At Gazastripa ble sammenlignet med et areal på størrelse med Hamar, og at Hamar til forveksling nesten skrives som Hamas gjorde noe med julestemningen min. Det var som om hele Midtøsten flyttet seg til Hedemarken, og ble tonesatt av selveste Alf Prøysen med litt godmodig dialekt fra Mjøsområdet. Jeg flåser ikke av en alvorlig sak, jeg bare fikk det så mye nærmere, og tenker at det kan være veldig nyttig!

Gaza er byen, og Gazastripen er der folket “kuter tell og frå” for å berge livet mellom bomber og kuleregn. Forbi stuevinduet til de som bodde der i middelalderen, gikk en av verdens viktigste handelsruter. Lange, støvete karavaner forflyttet seg mellom Egypt og Syria. 

Les mer..

Har egentlig vært litt sinna. Kjent på litt frustrasjon, på samme måte som et bortskjemt barn som er vant til å få viljen sin. Plutselig blir jeg møtt med motstand, noe jeg ikke har vært vant til.  Når jeg ringer for å timeavtale hos legen, får jeg til svar at det er måneders ventetid for en konsultasjon. Og da snakker vi om en privat lege, en privat klinikk som jeg betaler en dyr forsikring for å ha tilgang til, når det måtte passe meg! Nå er ikke legen lenger tilgjengelig når jeg vil. Slik har det jo ikke vært tidligere. Derfor har forsikringen vært verdt hvert øre! 

Vi som er heldige, økonomisk privilegerte, eller også har en bra avtale med jobben, er i besittelse av en privat helseforsikring her i Spania. På samme måte, som i Norge og Sverige, selv om det kanskje ikke er like utbredt. 

Les mer...