Velsignet er den som kommer i turismens navn ...
Pressekonferanser tilhører ikke min favorittsysselsetting, da de ofte er pakket inn i dress og slips og bærer et preg av selvskryt og navlebeskuelse. Men lørdag 9. november skjedde det noe som snudde opp ned på en ellers kjedelig sammenkomst i jobbsammenheng.
Allerede ved parkeringen en tidlig morgen var det masse nervøsitet og spenning i luften. Journalister med kamera, mikrofoner og notatblokker løp forventningsfulle opp den siste kleiva, og inn i resepsjonen på Hotel Gloria ved Amadores stranden i kommunen Mogán. Ingen trodde riktig på det de hadde fått tikkende inn på telefonen natten i forveien. Kunne det være mulig at den myteomspunnede personligheten fra Norge, ved navn Petter Stordalen skulle dukke opp?
Som eneste norsk reporter ble jeg naturlig nok bombardert med spørsmål og rykter angående min landsmann, denne norske mangemilliardær som hadde gått inn og reddet den skandinaviske delen av reiseoperatøren Thomas Cook. Er det sant at han flyr eget fly? Er hans favorittlåt Obladi Oblada av Beatles? Hvorfor heter hans firma Strawberry? Ansetter han sine folk etter hvor bra de kan synge? Hvor mange hoteller er han god for? Er han singel? Skal han flytte til Gran Canaria nå?
Det svettet forventninger ut i lokalet. Det manglet bare vifter av palmeblader slik folket hadde i Jerusalem da de ventet på Jesus som kom ridende på en eselfole. Petter Stordalen er den nye Messias som skal redde rumpa på hotell- og turistbransjen på Gran Canaria, etter at grunnvollene har fått urovekkende sprekker og skjevheter denne høsten.
Pussig nok var Petter Stordalen den som selv tok opp en bibelsk lignelse under møtet med oss journalister. Men da handlet det om den reisen Maria og Josef foretok da de dro fra byen Nasaret i Galilea, opp til Judea, til Davids by Betlehem for å la seg skrive inn i manntall for drøye 2000 år siden. Det var fullt i herberget og de måtte ta til takke med en krybbe. Det var datidens uspesifiserte turister i følge Stordalen. Siden den gang har folk ønsket å reise, å forflytte seg rundt i verden, av ulike grunner. Vi i dag reiser mer enn våre foreldre gjorde, og våre barn vil reise mye mer enn vi noen gang gjør (med unntak av Petter selv da, som han påpekte), sa Petter og besvarte med det på hans syn angående spørsmålet om miljø og fly-skam.
Petter som er en selvutnevnt miljøaktivist mener at vi hver dag må jobbe sammen for å minske CO2 utslipp, forske på alternativ brensel, elektriske fly og redusere forbruk og matavfall.
Men om verden skal gå videre må vi kunne forflytte oss både i jobb- og fritidssammenheng uten å føle på skam. Og til Gran Canaria kommer man kun ved fly, slik det ser ut i dag, svarte han og ble selvfølgelig bemøtt med applaus blant kanariske journalister som allerede hadde mistet både munn og mæle.
En av mine kvinnelige, spanske kollegaer, kunne ikke holde tilbake et hjertesukk, og plutselig glapp det ut av henne; ay..que guapo!! Den kommentarer catchet selvfølgelig Petter, og gav henne en klem så hun rødmet helt ned til anklene. Det er flott å være raus med komplimenter, sa han anerkjennende og fikk dama helt ned i knestående.
Og han er kjekk. Han er dessuten akkurat hva denne bransjen behøver på Gran Canaria. Han har framtidsutsikter, positivitet og en folkelighet som gjorde at tradisjonelle aktører i bransjen løsnet på slipsknuten denne dagen. De har aldri sett noe lignende. Selv om han ikke er så høy på strømpelesten, ruver han godt i rommet, og har det min mor skulle kalt “lopper i blodet”, og prater så hvermannsen forstår hva han sier. Petter Stordalen har et levende, visuelt språk som gjør seg utslag i mimikk, en dunk i ryggen, et klask på brystkassa til sidemann og ellers alt, absolutt alt du ikke forbinder med en tradisjonell businessmann.
Da vi kom inn i hotellresepsjonen gikk samtlige journalister rett forbi ham i resepsjonen der han stod og snakket med noen gjester. Selv da jeg påpekte at dette er Petter Stordalen, betvilte de mine ord. En mann som har kommet for å redde en sårt tiltrengt turistbransje på Gran Canaria, er ikke kamuflert i en hvit kortermet t-shirt, slitte jeans og med perlearmbånd på armen. Det var først når han satt seg ved pressebordet, puttet en dose snus under leppa og strakte de muskuløse armene i været, at publikum trodde det de så.
Blottet for selvhøytidelighet la han ut på engelsk om vyer og visjoner. Han fortalte om en forhandlingsprosess vi skandinaver har fått lese om i pressen hjemme. Han omfavnet varemerket Ving, slik bare reiselederne gjorde i sin tid. Han snakket om stolthet og ære, og viktigheten av å ivareta en aktør som gjennom alle tider har stått for kvalitet og økonomisk gevinst. Han snakket også om et marked han kjenner, et folkeslag han kjenner, og om turistdestinasjonen Gran Canaria som er som et andre hjem for mange skandinaver. – Her er folk happy, og happy mennesker skal man ta vare på, forklarte han på sitt forenklede sett.
Og kanskje er det ikke vanskeligere enn som så.
Noe konkret av det han vil gjøre framover, lot han forbli liggende i forundringsposen. Likevel klarte han å skape en magisk forventning til innholdet i nettopp denne forundringsposen. For det rekker å bare være i nærheten av Petter Stordalen for å forstå at ingenting kommer til å gå i tradisjonelle og trauste baner. Han har planer, mange planer! Det aller viktigste er den positivismen han skaper bare ved sin tilstedeværelse, ved å blåse liv i en hvilende sektor som kanskje har vært mest opptatt av å hvile på sin laurbær.
Han pratet konkret om viktigheten av å reinvestere, ikke bare melke et produkt. Han pratet om miljø og utvikling, hele tiden med en undertone av håp. Han pratet om viktigheten av å stå sammen og jobbe for de samme målene, den eneste måten å få ting til å fungere på.
Men det er ikke bare Petter Stordalen som skal prestere. Hele bransjen med lokalpolitikere sittende i sidevogna på motorsykkelen, behøver hele kjerra en restart. Og en skikkelig overhaling. Det er ikke bare å fylle opp fly og hoteller, og så kjører vi videre i samme duren. Det må også stilles krav til standard hos lokale aktører og lokalmiljø slik at vi hever trivselsfaktoren både hos turister og spanjoler. Kan den økende turismen også komme lokalmiljøet til gode, vil skammen forsvinne og vi kan i stedet være med å fremme tiltak for en mer klimavennlig hverdag på øya vi alle vil trives på.
Og det skulle ikke gå mer en snaue 2 uker etter denne seansen med Norges Askeladd før den første karamellen datt ut av forundringsposen. Til å begynne med har Ving gruppen kjøpt 12 hoteller i Spania. Så vi det komme? Tja, vi kjente det på lukta, som de sier i Moss.
Velsignet er den som kommer i turismens navn. Petter Stordalen har nok satt det største fotavtrykket i den skandinaviske charter turismens år 2019, det råder det liten tvil om. Nå tar vi med oss hans inspirasjon inn i det nye året, der hver og en av oss får gjøre det beste ut av det.
Og husk at 80% er godt nok, som Petter sier. Fordi 80% er ofte 100% av suksessen, om du da bare unngår å gå i 100% fella, som består av at du leter etter det perfekte. For mens du leter etter det perfekte så blir det ingenting av noe som helst!!! En viktig tanke å ha med seg inn i førjulstida!
Da går vi for 80% tenker jeg!
Det har jo funka bra for Petter………