Hvordan det står til?
Jo, takk det er bra med meg rent personlig, men det er klart vi er sterkt preget av den situasjonen som råder i Spania for tilfellet. Privat sitter vi innenfor fire vegger og får ikke bevege oss ute, med mindre vi skal i butikken eller på apoteket. Skal du i butikken må du ha munnbind og plasthansker på, stå i kø en stund da man bare slipper inn et begrenset antall mennesker i butikken, og ta vare på kvitteringen i tilfelle du blir stoppet av politiet som har hyppige kontroller. Det føles som å “sone med fotlenke”, selv om vi absolutt har forståelse for situasjonen og respekterer det myndighetene pålegger oss. Tross alt er vi underlagt den spanske sentralregjeringen i et land som har opplevd 23 190 Corona-dødsfall og 207 634 smittede.
Mine tanker går ofte til de som sitter “innesperret” i små leiligheter uten hage/terrasse med små barn eller også flere generasjoner sammen. Det er klart at man er sterkt urolig for de konsekvenser dette vil ha for den enkelte rent psykisk, men også fysisk. I tillegg kommer den økonomiske uroen, både over den daglige situasjonen etter flere uker i hjemme-karantene men ikke minst uroen over fremtiden.
Det er derfor med stor forståelse vi i dag kan glede oss med alle småbarnsfamilier som for første gang får ta med seg sine mindreårige barn ut på en times promenade. De får ikke være sammen med andre barn, eller leke i parker. Bare sykle, springe eller gå en liten tur i nærheten av hjemmet, ledsaget av en voksen person de bor sammen med.
Jeg tror ikke man som nordmann kan forestille seg dette. I Norge finnes det, på tross av situasjonen, en bevegelsesfrihet “under ansvar”, som er begrenset men likevel så utrolig verdifull i forhold til å opprettholde en balanse når det gjelder både kropp og sjel. I tillegg har man i Norge en økonomisk back-up som ikke eksisterer i Spania, og derfor er situasjonen her allerede prekær for mange mennesker.
Når det gjelder å følge med på hva som skjer på Gran Canaria/Kanariøyene oppfordrer jeg naturligvis folk som har øygruppen kjær, å følge med på Dag&Natts webside og Facebookside. Vi jobber på og legger ut informasjon som vi har lov til å dele, for å holde våre lesere/følgere oppdatert om hva som skjer, uten å la oss friste til å blåse opp store skandaler som ingen kan bekrefte. Dette gjør vi helt gratis, da vår avis i papirutgave ligger nede etter 21 års drift. Dette av den anledning at hotellene er stengt og vi har derfor ingen tilgjengelige utdelingssteder. Våre lesere dvs turistene har reist herfra, og sist men ikke minst våre kunder, altså annonsørene, som alle er viktige aktører i turistbransjen på Gran Canaria har vært nødt til å stenge.
Vi håper selvfølgelig at vi er på bane igjen, når denne Corona-tiden er forbi, og smittefaren er redusert til et minimum og Gran Canaria igjen kan ta imot turister fra hele verden.
Vi får stadige spørsmål om når vi tror Kanariøyene igjen vil åpne for turisme? Mange har lest at det vil ta år, mens andre leser med forskrekkelse at ingenting kommer til å bli som før? I Dag&Natt følger vi nøye med i spansk media og under store deler av dagen på spanske “live” nyheter som myndighetene ønsker å formidle. At det finnes media som ønsker å spekulere forundrer vel ingen?
Turismen over hele verden er svært skadelidende i den tiden vi lever i, men i Europa er kanskje Kanariøyene i en særdeles sårbar situasjon da hele øygruppen direkte eller indirekte lever av turisme. Dessuten er man totalt avhengig av et åpent luftrom og en trygg mulighet til å ta imot fly fra hele Europa for å overleve. Det hjelper ikke økonomien så mye om man letter på restriksjonen her på øyene og lar folk gå tilbake til sine jobb, da tilreisende turister stort sett er det eneste som kan få hjulene i gang. Drivstoffet som kan sette maskineriet i gang på riktig, er altså sårt tiltrengte turister og svært lite annet.
Turist- og hotellbransjen, sammen med handel er de to grenene i Spansk økonomi som uten tvil blir hardest rammet under Corona-krisen. Disse to sektorene utgjør nesten 20% av det spanske bruttonasjonalproduktet og sysselsetter nesten 3 millioner mennesker.
At folk gjerne vil komme tilbake, er jeg ikke det minste i tvil om. Det får både vi i redaksjonen og gode venner i hotellbransjen mail om hver eneste dag. Et uforbeholdent ønske om snart å vende tilbake til ferieparadiset Gran Canaria så snart det er mulig, tror jeg er en tanke mange, ikke minst nordmenn går rundt med hele tiden. Det er altså et spørsmål om når den muligheten vil gi seg? Når går det fly igjen? Når åpner flyplassene i Norge for utenlands trafikk. Hvordan går det med flybransjen? Hva skjer med f.eks. Norwegian som har vært en sterk aktør i bransjen, og som har gitt mange muligheten til å reise, både på grunn av hyppige avganger og attraktive priser? Og når finner Spania det igjen ansvarlig å åpne flytrafikken for å kunne ta imot sårt tiltrengte turister?
Alle disse svarene må man ha en krystallkule for å kunne svare på. Ingen vet per i dag når luftrommet over Europa åpner igjen for solhungrig turister. Det er opp til hva helsemyndighetene å vurdere fortløpende, etter hvert som situasjonen utvikler seg. Jeg forstår at Norge nå begynner å lette på visse restriksjoner, og med det sende barn tilbake i barnehage etc. Om det viser seg at det går bra, regner jeg med at man letter på ytterligere restriksjoner med et overordnet mål om å komme tilbake til “normalen”. På samme måte vil man gjøre i Spania, om enn kanskje i mindre skala, da vi tross alt snakker om det landet som har vært hardest rammet i Europa, og hvor det fortsatt dør rundt 400 mennesker i døgnet. Nå skal det også sies at Kanariøyene har vært mildt rammet av Corona-viruset, og i særdeleshet Gran Canaria, selv om vi må følge de restriksjoner som sentralregjeringen pålegger. De “tilstander” som man ser og hører fra Madrid og Cataluña, er langt fra den hverdagen helsesektoren opplever her på Gran Canaria.
Hvordan situasjonen i turistbransjen kommer til å se ut den dagen Gran Canaria åpner igjen, er like umulig å gjette seg til. Jo, lenger tid det tar før hjulene er i gang igjen vil også sikkert ha en betydelse for hvordan Gran Canaria vil se ut. Under en krig blir byer bombet, det er først når flyalarmen er over, og folk kryper ut fra gjemmesteder og bomberom, som man kan få en oversikt over ruinene, og hva som er mulig å bygge opp igjen.
Jeg leser i utenlands presse at det vil være nødvendig med store investeringer på Kanariøyene i en framtid for å trygge tilkommende turister? Tenk det høres ut som en overmåte egoistisk tanke. At det behøves penger og investeringer må så være, men da i første omgang for å trygge arbeidsplasser og hjelpe de mange kanariske familier som har mistet sine jobber og inntekter. Mange lever allerede nå under eksistensminimum og frivillige jobber på spreng for å hjelpe de som ikke har mat på bordet. Her er det sosiale sikkerhetsnettet preget av stor slitasje og noe som ligner på et norsk oljefond, har man aldri hørt om.
Det bør være like viktig å trygge kanarierne som å trygge turistene? Faren er vel like stor for at turistene når de begynner å komme tilbake, tar med seg viruset hit hvor vi tross alt nesten ikke har hatt et dødsfall? Øvrige Europa har jo vært mye hardere rammet enn Kanariøyene. At det blir nødvendig med avstandsbestemmelser i det sosiale rom, kanskje er riktig. Men det er jo allerede innført her, og mye strengere her enn i Norge, Sverige og øvrige Europa.
Likevel er kanskje faren for dødelighet på Kanariøyene mye større om turismen ikke snart kommer tilbake, enn selve Corona-viruset? For selv om restriksjonene framover letter og folk får jobbe, omgås, drikke ute-pils og etterhvert gå tilbake til sine jobber, så hjelper det dessverre ikke. For hva gjør resepsjonisten, kokken, gartneren, rengjøringshjelpen, vaskeriet, serveringspersonalet, bartenderen m.fl. på jobb om det ikke finnes gjester?
Redningen er den dagen Europa blir enige om å åpne luftrommet igjen for kommersiell turisme, for da vil folk strømme tilbake til Gran Canaria. At det vil bli innført, eller opprettholdt bestemmelser om ekstra påpasselig hygiene og avstander er mulig. Men åpner luftrommet, så er det fordi nasjonale og internasjonale helsemyndigheter anser det som trygt for allmennheten å reise igjen, og da vil folk forholde seg til det. Men aller tryggest blir det ikke før det foreligger en medisin eller også en vaksine. La oss bare håpe at kanarierne klarer å holde seg i live frem til det.