Smittetrenden er nedgående på Kanariøyene og det er gledelig, selv om Corona-situasjonen på øygruppen aldri har vært i nærheten av det fastlands Spania har opplevd, og som dessverre gjenspeiles i pressen hjemme i Norge.
Siden virusutbruddet for et drøyt år siden har 51 970 personer blitt registrert smittet på Kanariøyene. I dag er 3 795 personer registrert smittet på øygruppen, hvorav 1237 av dem befinner seg på Gran Canaria.
Likevel er det dystre forhold som råder, og mange som lider. Både massive og eksklusive hotellgiganter har lukket dørene, så vel som små, koselige leilighetskomplekser med frodige gressplener og bugnende bougainvilleas. Bare en og annen gartner kan skimtes under stråhatten, der han i et tappert forsøk prøver å holde liv i det som engang var.
Mange restauranter og barer har trukket ned gardinene og de mange døde insektene i vinduskarmen vitner om at det var lenge siden noen bestilte en øl her. Noen restauranteiere har nok måttet gå den lange veien til banken for å avvikle bedriften, mens andre klamrer seg fast i et håp om snarlig redning. Noen har fått utsatt, eller halvert leien, mens andre holder åpent etter alle kunstens regler, og klarer å overleve på tross av masker, røykeforbud, avstand mellom border og stoler og stengetider på middagshøyde med spanjolenes tidligere vaner.
Midt i elendigheten ligger den gyllende kysten på Gran Canaria og bader i evigvarende solskinn. Sanden virker helt jomfruelig, og fuglelivet er merkbart begeistret for fraværet av en forstyrrende turiststrøm. Gran Canaria har aldri vært vakrere enn den er nå!
Situasjonen er på ingen måte over, hverken her eller ellers i verden. Kappløpet mellom vaksine og mutert virus, regner de lærde med at legemiddelindustrien vil vinne til slutt. Spørsmålet er bare når?? Sommeren er uansett ingen høysesong på Gran Canaria, da vender turoperatørene nesa mot Middelhavet, og Gran Canaria blir ikke attraktivt før til høsten. La oss da håpe at vaksineleverandører og logistikken spiller på lag, slik at det finne håp om liv, for turistøya Gran Canaria igjen.
Hvordan vil det da oppleves for nordmenn å komme tilbake hit?
Noen har helt sikkert blitt skylt på havet. Det kan være din lokale bar som ikke har overlevd, eller butikken på hjørnet som så seg nødt til å stenge etter 30 år i turismens tjeneste. Men stort sett tror jeg man vil bli møtt av et Gran Canaria som har ligget i dvale. Konservert, men noe rufsete og forvirret. En turistøy som har vært avskåret fra virkeligheten i halvannet år, og med dårlig kontakt med omverden.
Noen lure rever har likevel lusket rundt mens andre lå i dvale. De har gjort investeringer, slik man skal gjøre når konjunkturene stuper, og situasjonen ikke kan bli verre. Mange besøkende vil nok sperre øynene opp over et Puerto Rico som plutselig har fått tre kjøpesentre. Et trivelig San Agustin som har fått en ”make-over” i form av gangvei, redusert biltrafikk og sykkelstier.
Et og annet hotell som var i besittelse av store økonomiske muskler da pandemien rammet, har nå tapetsert om rommene og kjøpt nye gardiner og blomster i karmen.
Værgudene har også investert i turistøya og pyntet opp i naturen med masse pomp og prakt. De ville og vakre fjellformasjonene som utgjør hjertet av Gran Canaria er dekket av et grønt og frodig teppe. Mandeltrærne står i full blomst og det klukker i bekker og fjellvann. Mange kanariere har blitt misjonærer i eget land, og oppdaget gleden ved å gå på tur i arbeidsløshetens tider.
Forhåpentligvis møtes vi til høsten, med vissheten om at vi så sårt trenger hverandre. Gran Canaria er vakker men sårbar. Uten turister overlever vi ikke. Og kanskje møter turistene Gran Canaria med en ydmyk visshet om at livskvaliteten forringes uten den selvfølgelige muligheten til å kunne nyte av alt det Gran Canaria har å tilby.