Det føles underlig å være underveis igjen. Flyet er en SAS maskin, en splitter ny Airbus som bytter ut luften i cabinen hvert tredje minutt. Flyvertinnene er rutinerte, prateglade og merket med dype smilerynker og noen ekstra kilo rundt midjen. De utstråler lang fartstid i bransjen, en misunnelsesverdig trygghet og en sindighet som bare omsorgspersoner kan skilte med. De er mødre, koner, døtre, dyrepassere, samboere, gode naboer og trofaste venninner. Med andre ord alle de kvaliteter og erfaringer som må til for å gi den ultimate servicen.
At det ble SAS var en tilfeldighet, for vi har hatt en utfordrende relasjon det seneste året, etter at de valgte å sette igjen min koffert i Las Palmas i fjor sommer. Da min innholdsrike koffert kom seilende på bagasjebåndet ferdig for å lastes ombord, var allerede maks-vekten på flyet nådd. Så da lot de min koffert stå igjen sammen med noen andre utvalgte. Det tok elleve dager før jeg fikk et gjensyn med min da ødelagte koffert, og nesten syv måneder før SAS ordnet opp i saken.
Da hadde Muhammed på Costumer Service rotet bort alle mail og papirer så mange ganger at saken ble overlevert til svenske Frida. Hun ordnet opp, bad meg usentimentalt om å legge all frustrasjon til side, kjøpe en ny koffert og sende faktura. Hun holdt hva hun lovet, og overførte straks inn penger til min konto, med et håp om at dette ikke ville frata meg lysten til å fly med SAS igjen i framtiden.
Reiselysten forsvant ikke, og har heller blitt trigget av alle restriksjoner som har blitt oss pålagt det siste året. Da vaksineringen var unnagjort og EUs Covid-pass ervervet, falt valget på SAS igjen. Lyden av Norwegian klinger fryktelig falskt i disse tider, og bilde på netthinnen av en Jacob Skram som maner om solidaritet, dugnad og samhold på skjermen, mens han ber om stadig mer hjelp fra statskassa, har fått mange riper i lakken. Dessuten er det vanskelig å se bort fra de 36 000 dugnadsfolka som trodde på Norwegian igjen og igjen. De sitter igjen med masse kanselleringer, ei bøtte med poeng og ingen refusjon av pengene. Og så har vi reisende heller ikke glemt at Norwegian bruker å prikke inn sin streikeperiode midt i fellesferien, så dugnadsfolka verken kommer på etterlengtede ferier eller ungdommer på skoleturer eller håndball turneringer. Nei, da hjelper det ikke navnet , heller ikke å appellere til nasjonalfølelsen.
Jeg er som sagt vaksinert. Det ble en engangsforeteelse for min del, da jeg fikk den berømte Janssen vaksinen. Med andre ord, om du overlever, har den sin klare fordel; Et stikk, og du er reiseklar! Dette skjedde selvfølgelig på Gran Canaria der jeg er bosatt. Nesten samtidig kunne jeg laste ned EUs covidpass, en hel måned før de vaksinerte i Norge kunne gjøre det samme. Så kom ikke her med mañana, mañana!!
Å gjøre seg reiseklar i disse dager, er som å ruste seg for å dra i krigen. UD og Helsenorges reiseråd kan kanskje virke krystallklare for de som skriver dem. Men for en stakkar som skal forsøke å finne seg selv i denne jungelen, sitter man igjen med en usikkerhet uansett hvordan lover og regler tolkes.
Men med et helt manifest av papirer og dokumenter under armen stilte jeg opp på flyplassen i god tid før avgang, slik man blir oppmuntret til. Når alle skal kontrollers grundig kan innsjekkingen ta ekstra lang tid, noe som ikke sier så lite. Innsjekkingen på Gran Canaria tar alltid lang tid. Men det hjelper jo ikke om fotfolket kommer tidlig, når innsjekkingen ikke åpner før 2 timer før avgang.
Slik det alltid har gjort!
Nåvel, vel fremme ved innsjekkingsdisken har man mannet seg opp og er like forberedt som en forsvarsadvokat i en viktig drapssak. Men tro det eller ei, denne gangen var det ikke mer enn et vaksinebevis og en billett som skulle til! Jeg skled rett igjennom. Hele mappen med dokumenter på eierskap, morskap og all annen faenskap var helt overflødig!!
Flyet var halvfullt, vertskapet var hyggelig og ingen sparklet ungjente med løsvipper tittet rart på meg og min håndbagasje, som jeg prydelig fordelte mellom hattehyllen og under stolsetet foran meg.
– Velkommen ombord sa flyvertinna fra Narvik som smilte i overkant av munnbindet og så ut som hun mente det hun sa!
Ikke lenge etter avgang fikk vi tilbud om gratis kaffe eller te! Det var mange år siden den bransjen bød på noe gratis! Staselig med nytt fly også, riktignok ett år gammelt, men har jo ikke blitt utslitt de seneste 12 månedene akkurat. Litt rart å gå gjennom galley bak i flyet for å komme inn på toalettet, men det er jo verst for de som jobber ombord. Fint for oss med USB uttak på stolryggen foran oss. Men plassen mellom stolradene er helt klart fortsatt kun fordelaktig for oss med korte bein.
Å ankomme Norge med bevis på fullvaksinering skulle vise seg å være like staselig som å komme hjem fra OL i Tokyo med gullmedalje rundt halsen. Mottakelsen var overveldende. Jeg ble losjert på inn på rød løper (eller en rød strek malt på gulvet), som var forbeholdt de som var heldige innehavere av norsk pass. Videre gikk turen glatt da jeg kunne vise opp EU-bevis på vaksinering, og vips var jeg gjennom etter å ha scannet passet. Jeg fikk til og med en liten lapp stukket i hånden der det stod at jeg ikke behøvde å testes, ei heller å stå i kø! Det lille vinnerloddet skulle jeg levere fra meg til en hyggelig vakt, etter at bagasjen var hentet. Dermed lå veien åpen gjennom grønn sone, og jeg var ute i den norske kveldsluften før jeg visste ordet av det. Aldri har det vært enklere å fly, og aldri har jeg fått flottere mottakelse på Gardermoen!
Velkommen tilbake i luften, alle full-vaksinerte!
Velkommen til Norge, Bente! Knakende godt skrevet, gleder meg til å reise motsatt vei!
Jepp, nå er det bare å pakke kofferter, håpe at de kommer med, og sette avsted. Deilig at ting og tang kommer tilbake til en slags hverdag vi kjenner. Støtter 110% valg av flyselskap:)