Det lukter svidd i hele kommunen. Den enkle forklaringen på det er at man har asfaltert så remmer og tøy kan holde, for å imøtegå folks krav til trafikksikkerhet, framkommelighet og bekvemmelighet. Den andre og mer troverdige versjonen er at det har vært kommunevalg. Da tømmer man det nasjonale beredskapslageret for steinmateriale og bituminøst bindemiddel for å imponere på befolkningen. Har man som lokalpolitiker ikke gjort den minste form for innsats under en fire års tid, så skulle man nesten tro at de har rustet opp til akkurat denne uken; altså uken før valget! Da rulles det ut tonnevis med asfalt på små og store veier, dampveivalser og annet maskineri som ikke har sett dagens lys siden sist det var valg. Til og med den frekventerte strandpromenaden i San Agustín fikk en reel overhaling med asfalt (?) etter at både lokalbefolkningen og turistene har etterspurt en renovering og oppgradering av gangveien i lange tider. Men ingen hadde vel trodd den skulle asfalteres!!!
Akkurat som på den store fotballfesten i helgen der Las Palmas spilte uavgjort mot Deportivo Alavés, hvilket var som en seier å regne, da det holdt til å rykke opp i 1. divisjon ”La Liga”. I turistkommunen San Bartolomé de Tirajana ble det også uavgjort etter kommune- og fylkestingsvalget.
Tilbake i ”La Liga” er Marco Aurelio Perez & Co. fra PP-AV (de konservative). Han har vært ordfører i San Bartolome de Tirajana ved to tilfeller tidligere, og er vel egentlig ingenting å rope ”Hurra” for. En gammel traver som lover mye et par uker før valget, løfter verken en finger eller stemmen mens han er i opposisjon, og går i dvale så fort han er valgt. Med på sitt ”Dream Team” har han den tidligere turist rådmannen Ramon Suarez som er like redd for å prate i plenum som Ludvig i Flåklypa Grand Prix, og mangler både mæle og visjon. Dessuten bor ikke engang Marco i kommunen han skal representere, og slipper på den måten å ta følgene personlig for den politikken han fører.
Conchi Narváez som i dag er ordfører for andre gang i kommunen har ikke gjort seg så populær under sin seneste periode. Den berømte dråpen som fikk begeret til å renne over, kom så sent som i våres da hun presterte å spandere en halv million euro på en personalfest der de tok den helt ut, for å si det sånn. Det manglet ikke på kritikk, helt opp på nasjonalt nivå! Hun er såkalt sosialist og representerer PSOE. Den siste søndagen i mai mistet hun 1 rådmann og var vel valgets desidert største taper selv om de fortsatt besitter 6 plasser.
Den nye lokale prinsen heter Alejandro Marichal og representerer nasjonalpartiet CC. Han er relativt ung og upåkladerlig aktiv i lokalmiljøet. Som et uskrevet blad, og med kanskje ikke så mange hunder begravet ennå, har han stått støtt i sin formidable kritikk som opposisjonspolitiker. Han har ikke vært redd for å kritisere alt som ikke har blitt gjort, lovnader som ikke har blitt holdt, områder som har blitt forlatt, mennesker som har blitt glemt etc. etc. Som en korstogfarer har han rast gjennom gatene og samlet med seg misfornøyde kanariere på sin vei. Det gav frukter, og tilhengerne gav ham like mange rådmenn som Marco Aurelio Perez, altså til tallet 7, og det står uavgjort mellom CC og PP-AV.
Til slutt får det kanariske partiet NC-FAC beholde sine 5 representanter, og vips gikk kabalen opp og makten er relativt likt fordelt mellom fire partier. For å få absolutt flertall i San Bartolomé de Tirajana trengs minimum 13 rådmenn, så det vil være nødvendig å ty til pakter for å få til en stabil regjering i turistbyen.
Alejandro Marichal er den som uttrykker størst glede etter valget, kanskje fordi Marco Aurelio Perez på forhånd hadde vært så skråsikker på at han fikk majoritet. Nå må Marco altså dele på godteposen, og det med en småarrogant fyr fra lokalmiljøet som har masse på programmet og dårlig tid. Han gjør seg bedre på bilder, bobler over av entusiasme og en energi som Marco ikke har hatt siden han var ung, og knapt da! Derimot er Marco en dreven politiker som gjerne skulle ha kommet lenger enn til San Bartolome de Tirajana i sin politiske karriere. Han er en gammel rev som vet hvilke stener som for all del ikke må snus. Kanskje Alejandro i sin iver kommer til å snuble i noen av disse stenene og da venter vi i spenning på hva som kommer til å skje. Det kan godt hende at Alejandro ganske snart kommer til å lære av de store mesterne, det vil si at ”ting tar tid”, og ”det er godt for alt som ikke er gjort”!
I den andre viktige turistkommunen Mogan ble derimot veldig lite overlatt til fantasien. Her fikk sittende ordfører Onalia Bueno absolutt majoritet med 17 rådmenn, dvs. 71,65% av samtlige stemmer. En populær dame, med andre ord! Hun representerer ikke noe parti, kun seg selv i en konstellasjon hun kaller ”Juntos por Mogan” (JPM=sammen for Mogan). Det er altså ingen overordnet ideologi for henne politikk, kun et helhjertet engasjement for Mogan kommune om man skal få tro hennes egne ord. Det hadde rukket å få 11 rådmenn for å sitte i enevelde, nå har hun 17 mann til rådighet og kan sove godt om natten.
Og nå blir det ikke asfaltert på en stund, bare så det er sagt!