Visst er det herlig når Norges største tabloid avis gir deg noen velmenende råd, sånn helt på tampen av en regntung sommer. At du ikke selv har blitt slått av denne enkle oppskriften på ”lykke & fromme”, der pengene forblir urørte, mens du selv fyller på energitanken, er nesten ikke til å leve med!!
Sjeføkonom (?) Jan Ludvig Andreassen stiller seg uforstående til nordboernes dragning til sydlige breddegrader. Ikke minst når fjellheimen ligger for våre føtter, og dessuten helt vederlagsfritt. Han gir oss derfor det gode rådet å ”bli hjemme” i høstferien. Og ellers alle andre ferier også, i alle fall til vi har kommet oss ”over kneika” med økonomiske utfordringer.
Det høres så lettvint og billig ut, og det er klart det frister med en fjelltur. Først og fremst krever det at knærne holder, og at artrosen ikke har bitt seg fast for alvor. Og som vi alle nordmenn vet, så er det ingenting som heter dårlig vær, bare dårlig klær! Det fordrer en viss investering på utstyrssiden, om man ikke er ei hverdagsgeit i fjellheimen, og har skapet fullt av overlevelsesdrakter av ymse slag. Gore-Tex støvler som gir greip på sleipe steiner og forebygger ankelbrudd er et must. Et par slipp-slapper får du under hundrelappen i matbutikken på Gran Canaria (just saying). Ryggsekk som bærer, men ikke brekker ryggen din, er noen tusenlapper dyrere enn strandveska. Allværsjakker i høstens lekre farger koster mer enn det jeg gjennom et langt liv har investert i badedrakter. Bare så det er sagt!
Er du ikke i besittelse av ei hytte i fjellheimen, omkranset av blåbærstuer og oppgåtte stier der hele familien kan rusle ut i terrenget? Ja da må du kanskje leie deg inn på et hotell? Radisson Blu Resort i Trysil tar 1 526 euro inkludert frokost for 2 voksne og 2 barn i uke 41 (høstferien). For 100 euro mer kan du bo på Highland Lodge Fjellandsby på Geilo i samme periode. Det hadde ikke Jan Ludvig Andreassen tatt med i betraktningen kanskje?
Om du ikke kjører Tesla eller har tilgang til gratis parkering, så velger du kanskje NOR-WAY buss til Trysil. Det er jo både bærekraftig, energisparende og ikke minst eksotisk for kids´a! Den har noen elendige avganger som passer de færreste, og koster den nette sum av 670 kroner for en voksen, èn vei!! Har du sykkel med deg, så koster det 290 kroner ekstra! Uff, nå begynner det virkelig å tære på ”lowcost-budsjettet”.
Og da har du kanskje ikke heller tenkt på at det er brennheite ved prisen som råder i markedet. Prisene skrus opp i takt med råvareprisene, og med det står hele peiskosen i fare. Bortsett fra klukkende fjellvann, er drikkevarer for voksne, 4-5 ganger så dyrt i Norge som i Syden. Sleper du med deg proviant fra nærmeste pool går det fortsatt å nyte et glass med skuldrene nede. Men kjøper du et glass rødvin i sport logen på høyfjellshotellet, koster det langt mer enn det smaker, og nytelsen er over før du vet ordet av det. Det er ikke mange dråpene du får i det smaksriktige performance glasset før lykkens rus er over, og du er noen hundrelapper fattigere.
For det er ikke noe galt med den norske fjellheimen, og mange foretrekker denne formen for ferie, uavhengig av fordyrede flypriser, lave kronekurser og høye renter! Slik har det vært i alle tider. Men at folk som lengter etter late dager på stranden, garanterte temperaturer over 25 grader, muligheter til lange, daglige promenader uten å risikere liv og lemmer, nå skulle oppfordres til å droppe dette til fordel for en ferie i fjellheimen med hele familien, blir helt tullete.
Dessuten behøver du ikke ha vært på en tur på fjellet, og blitt sliten, for så å samles over et middagsbord etterpå. Det går like fint i Syden. Noen ganger enda bedre faktisk. En dag under solen tar på! På restaurant kan man velge både forrett og hovedrett, barna kan spise så mye is de bare vil til samme pris som èn hovedrett på høyfjellshotellet! Ei flaske vin til maten koster helst under 200 kroner i Syden, og det får du knapt et glass for i Norge, uansett hvordan du snur og vender på kronekursen!
Uansett, hvor den enkelte ønsker å feriere er en privatsak. Vil bare minne sjeføkonom Andreassen på at en ferie i fjellheimen ikke er gratis. Tro meg! I mange år har reist til Norge med barn for å stå på ski. Bussen fra flyplassen til skiresorten koster mer for familien enn flyreisen fra Gran Canaria til Norge. Før samtlige har fått skiutstyret leid, og kjøpt liftkort er du 10-15 000 kroner fattigere. Da glemte jeg å nevne at eplenikkersen og anorakkens tid er forbi. Du skal i aller høyeste grad bli sett i løypa, ikke for dine ferdigheter, men for din kledsel. Å kjøpe et antrekk som duger i fjellet er like dyrt som festantrekket du ser på catwalken i populære, urbane strøk. Så skal vi kose oss! Ei vaffelplate koster 150 kroner på fjellstuer med nostalgisk preg, og da glemte de å ta betalt for brunosten.
”Vær ute i skog og mark på dagtid, kom utslitt hjem og spis middag hjemme”, oppmuntrer sjeføkonomen. Det høres utvilsomt forlokkende ut. Logistikken sa han ikke noe om. Er det kanskje èn her som ikke får vært med på tur? Kanskje det er hun eller han som alltid står for innkjøp og matlaging, den samme personen som ikke krever høstferie, men som mest av alt hadde ønsket seg å komme til dekket bord i Syden, for en gangs skyld??
Det er aldri så galt at det ikke er godt for noe, bruker å være mitt motto. Men selv positive strofer må snart vike plassen for litt oppgitthet og frustrasjon. Hvor lenge skal man holde motet oppe, liksom?? I sommer plasket det ned i katastrofale mengder. De fleste av oss fikk avlyse eventuelle fisketurer, fjellturer, sykkelturer og mindre uviktige ting. Mens andre fikk hjemmene sine ødelagt av jordskred og flom. Men først rakk gressplenen å bli svidd før juni måned var over, for da kom sommeren i konsentrert utgave. Og før første ferie uka var påbegynt var all varmen og solstrålene forbrukt på folk som klaget over høye temperaturer og dårlige avlinger.
”Är det konstigt att man längtar bort nån gång?” sang Lena Andersson. Vil bare si til alle dere som ikke hører på sjeføkonomer og andre kontor-rotter når dere planlegger ferien; Velkommen til Gran Canaria. Her står både hotellfolk, reisearrangører og restauranter i kø for å ønske dere velkommen til øya. Uendelige soltimer, fristende havstempraturer og gyllene sandstrender gir en herlig motvekt til den norske, vakre og ville naturen. Og det er helt gratis! Og du behøver ikke ha dårlig samvittighet for å nyte late dager!