Har egentlig vært litt sinna. Kjent på litt frustrasjon, på samme måte som et bortskjemt barn som er vant til å få viljen sin. Plutselig blir jeg møtt med motstand, noe jeg ikke har vært vant til. Når jeg ringer for å timeavtale hos legen, får jeg til svar at det er måneders ventetid for en konsultasjon. Og da snakker vi om en privat lege, en privat klinikk som jeg betaler en dyr forsikring for å ha tilgang til, når det måtte passe meg! Nå er ikke legen lenger tilgjengelig når jeg vil. Slik har det jo ikke vært tidligere. Derfor har forsikringen vært verdt hvert øre!
Vi som er heldige, økonomisk privilegerte, eller også har en bra avtale med jobben, er i besittelse av en privat helseforsikring her i Spania. På samme måte, som i Norge og Sverige, selv om det kanskje ikke er like utbredt.
Nåvel, denne type helseforsikring, som ikke må forveksles med reiseforsikring, betyr at du kan bestille tid hos gynekolog, traumatolog, kardiolog…………. så mange ganger du vil ut fra ditt ønske og behov. De fleste av oss synes ikke det spesielt festlig å springe til legen mer enn høyst nødvendig, og gjør heller ikke det. Men den private helseforsikringen innebærer altså at man kan benytte seg av den også for forebyggende formål; altså ved kontroller, mammografi, ultralyder, blodprøver etc.
Den siste tiden har vi imidlertid fått oppleve at det blir vanskeligere og vanskeligere å få tid når man ønsker. Ofte får man beskjed om at første ledige tid ligger 3-6 måneder framover i tid, altså opp til et halvt års venting for å få en konsultasjon! Det tar like lang tid som i det offentlige helsesystemet, som de fleste av oss også har tilgang til, så lenge vi jobber og betaler skatt i Spania. Og alle vet at i det offentlige systemet tar det tid! Det gjør det også i Norge og Sverige. Så hvorfor skal vi da betale forsikring i dyre dommer, om ikke køen er betraktelig kortere i det private?
Tilbake i 2019 kunne Verdens helseorganisasjon (WHO) melde at f.eks. Norge brukte dobbelt så mye penger på helse per innbygger som Spania. Likevel lot det til at Spania fikk mer helse ut av pengene de brukte på hver innbygger.
Effektivt forebyggende helsearbeid og screening av risikoutsatte deler av befolkningen, hadde det seneste tiåret bidratt til et klart fall i hjerte-karsykdommer og kreft i Spania. Samtidig ble Spania av den økonomiske samarbeidsorganisasjonen OECD heist fram som et godt eksempel på hvordan et hovedsakelig offentlig og skattefinansiert helsevesen basert på prinsippet om lik helsehjelp til alle, kunne skape god helse for hele befolkningen. Slik kunne effekten av økonomiske forskjeller på helse reduseres.
OECD viste også til Spania som eksempel på hvor godt det fungerte med fastlegeordning. Den faste legen alle har, var en portvokter foran døra inn til helsespesialistene. Slik bremset de overforbruk av helsetjenester. De sørget for mer koordinering av helsearbeidet, klarere retningslinjer for hva som skulle gjøres og prioritering av livsstilsendring knyttet til blant annet fedme.
I går hadde jeg gleden av å treffe min øyelege (oftalmolog), og bortsett fra at jeg verken hadde grå- eller blå stær, og synet var uforanderlig dårlig, så er det alltid belærende å slå av en prat med denne kloke mannen. Han var like frustrert som meg over det som skjer både i det private, men også i det offentlige helsevesenet i Spania i dag. Men han kunne gi en forklaring som jeg har gått og tygget på siden da;
– I sakens kjerne ligger det en akutt mangel på leger, og sykepleiere . Det gjelder i hele Spania. Mye av grunnen er at mange leger har gått i pensjon (aldersboomen) i løpet av en kort periode. Helsevesenet og sykehusenes kapasitet er sprengt av mennesker som har blitt satt til side med sine skavanker og behandlinger under pandemien. Køene er lange og mange ganger uoversiktlige.
-Fordi Covid fikk all oppmerksomhet og kapasitet over en lang periode, og disse pasientene okkuperte nesten alle sykehusplasser og det meste av ressursene, fikk andre sykdommer og plager vike plassen. Nå er det “vanlige folks” tur, og det gjør at legestanden går helt i knestående for å møte dette presset.
-Fordi det offentlige systemet er så utrolig sprengt, har flere og flere innsett nødvendigheten av å skaffe seg en privat helseforsikring. Dette har selvfølgelig forsikringsselskapene forstått verdien av, og har gjort mange forsikringer tilgjengelige for allmennheten gjennom “low cost” forsikringer. Det kan være helseforsikringer som som gir tilgang til den private helsesektoren, men med diverse begrensninger i forhold til behandlinger, inngrep og begrenset bruk innenfor et geografisk område. Derav en mer attraktiv pris. Markedet har tatt helt av, i følge min øyelege!!
Men hva skjer når alle kjøper “priority ticket” for å komme inn på flyet, ja da blir ingen prioritert, og trykket på køen inn i flyet blir den samme. Det skjer nå i det spanske private helsesystemet. Og det er altså resultatet av en sprengt, offentlig helsevesen!
Og hva gjør vi da?
– På kort sikt må det utdannes flere leger og sykepleiere, og det må spyttes enorme økonomiske ressurser inn i helsevesenet. Vi er nødt til å få bort de lange køene, folk som har ventet en evighet på behandling. Både for pasientens skyld, men også for de som jobber i helsevesenet. Vi er i ferd med å kollapse, så det er ikke snakk om at det kan spares på den sektoren om vi skal få et mer velfungerende helsevesen, sier min kloke øyelege.
-Derimot, på lang sikt er det kun opplæring av individet som fungerer. Vi må få bort dagens overforbruk av helsetjenester. Med det mener han at vi må begynne å ta vare på oss selv, stå til ansvar for våre egne valg. Det må satses alt på forebyggende helsearbeid, gjerne allerede på barnetrinnet. Livsstil sykdommer er noe av det som legger størst press på helsesystemet. Med den eldrebølgen som nå skyller inn over oss, finns det ingen mulighet på lang sikt at vi kan klare å ta imot folk som lever konsekvensløst, og med det påfører seg selv helseplager som har en snøball effekt. Selvfølgelig skal man respektere individets rett til å bestemme over seg og sitt eget liv. Men da kan man ikke komme sint til legen, og forlange flere og bedre piller, fordi de tidligere ikke virket, sier han.
-I dagens samfunn er en skremmende stor prosent av “sviktende helse” selvforskyldt. I beste fall kan den forbedres radikalt ved egen hjelp. Den populære middelhavsdietten med mye frukt, grønnsaker, nøtter, fisk og sunne kornslag er på retur i land som Spania. Ønsker man ikke å forandre livsstil, eller gjøre det minste av de forandringer som må til, ja da kan man heller ikke regne med at en legen skal svinge tryllestaven. Min lege er helt klar på at veldig mange er “gjengangere” i helsevesenet, og opptar livsnødvendige plasser som skulle vært bedre fordelt, og som til og med hadde vært helt unødvendig om man hadde tatt bedre vare på seg selv. Vi må rett og slett bli en sunnere befolkning!
-Mennesket lever i gjennomsnitt lenger, og vi må selv legge opp til at den tiden vi har her på jorden blir av så god kvalitet som mulig. Det gjelder den kvaliteten man selv opplever med mindre besvær og enklere hverdag. Men det gjelder også storsamfunnet og det ansvaret vi alle har for at sykehusene og legene skal finnes der for de uforskyldte og uheldige, som er oss alle en eller annen gang i livet, avslutter øyelegen med en alvorlig mine.
Det var rene ord for pengene. Så nå må jeg gjøre hva jeg selv kan for at det skal bli enklere å få legetime, istedenfor å irritere meg over at det ikke skjer når jeg selv vil. For hvem vil vel frivillig bli en gjenganger i helsesystemet, om det kan unngås?