Julestjerna ser du over taket, der´a jordmor Matja bor …
At Gazastripa ble sammenlignet med et areal på størrelse med Hamar, og at Hamar til forveksling nesten skrives som Hamas gjorde noe med julestemningen min. Det var som om hele Midtøsten flyttet seg til Hedemarken, og ble tonesatt av selveste Alf Prøysen med litt godmodig dialekt fra Mjøsområdet. Jeg flåser ikke av en alvorlig sak, jeg bare fikk det så mye nærmere, og tenker at det kan være veldig nyttig!
Gaza er byen, og Gazastripen er der folket “kuter tell og frå” for å berge livet mellom bomber og kuleregn. Forbi stuevinduet til de som bodde der i middelalderen, gikk en av verdens viktigste handelsruter. Lange, støvete karavaner forflyttet seg mellom Egypt og Syria.
“Ein farfar i livet skull´ alle ha”, synger Odd Nordstoga. Og en “bessfar” er viktig. Han representerer oftes ro, tålmodighet, trygghet og generøsitet. Profeten Muhamed hadde også en bestefar. Han het Hashem og ligger begravet i Gaza by. Det er en av grunnene til at byen føles hellig for muslimene.
Men korsfarerne, de fromme og farlige Tempelridderne nektet å anerkjenne Jerusalems betydning for muslimene. To franske riddere i Jerusalem bestemte seg for å gjøre noe med de mange overfallene og ranene som plaget kristne pilegrimer på turen mot Den Hellige stad. I 1191 e.Kr. gjenerobret de kristne korsfarerne området under ledelse av Richard Løvehjerte.
Men allerede drøye tusen år før alt dette, så gikk det ut en befaling fra keiser Augustus at hele verden skulle telles opp, og skrives inn i folkeregisteret. Derfor dro alle avgårde, til fots eller ridende på esler for å skrive seg inn, hver til sin by! Det ble foretatt flere folketellinger (census) i Augustus sin regjeringstid. Det var selvfølgelig for å skaffe seg oversikt over skattebetalerne.
Keiser Augustus var heldig å ha selveste Julius Caesar som grandonkel, og ble adoptert inn i hans testamente. Han er ikke bare kjent fra juleevangeliet, men også for å ha innledet den lange fredsprosessen som kalles Pax Romana. Men det var altså i hans regjeringstid at Kristi fødsel inntraff, og derfor at alle skolebarn har måttet pugge hans navn til det kjedsommelige. Men den tid er forbi. Nå undervises det ikke lenger i “kristendoms kunnskap” på skolen fordi at da vil det alltid være noen som føler seg krenka.
Kvirinius var et annet ord vi har hatt på tunga siden barneskolen. Han var stattholder i Syria, på samme tid, og ble en del av pensum gjennom Juleevangeliet. Kvirinius var en romersk aristokrat født 50 år før Kristus. Tolv år før Kristi fødsel ble han utnevnt til romersk konsul, noe som tilsier at han hadde keiser Augustus gunst. Eventuelt litt kameraderi, den gang som nå. Habilitetsforhold ble ikke tatt opp til prøvelse på den tiden, og folk var lure nok til å ikke opponere seg mot statsmakta.
Den etterhvert så famøse Josef dro fra Nasaret i Galilea til Judea, Davids by, som heter Betlehem. Det gjorde han i selskap med sin forlovede Maria, som plutselig fikk veer og måtte føde mens de var der. Det sies at han var en vanlig, fåmælt tømrer fra Nasaret. Men han må likevel ha vært en svært uvanlig mann. Vel vitende om at han ikke hadde hatt seksuell relasjon med sin trolovede, så ble han likevel værende ved hennes side, selv om hun var “på smellen”. Han kunne umulig ha hatt en aning om at han skulle bli en av verdenshistoriens mest kjente menn.
Og hvorfor het det Davids by? Hvem i all sin dager var David? Jo han var en stor kriger, musiker, poet og salmeskriver. En noe uvanlig type, som sjonglerte mellom maktbegjær og stor følsomhet. David var den andre kongen av det forente kongedømme Israel i følge Bibelen. Det fortelles at Gud var så fornøyd med David på slutten av hans liv at han lovet at “Davids ætt” skulle vare evig!! David er således en av de viktigste personene i Israels historie.
Mange historikere mener at jødene kunne skrive seg inn i manntallet der de bodde, men siden Maria var høygravid var det neppe trolig at Josef reiste til Betlehem for moro skyld. Man antar at han måtte dit, siden slekten hans stammet derifra. Fra Nasaret til Betlehem gikk det 4-6 dager til fots (Maria red sannsynligvis på et esel). De startet søndag morgen (etter sabbaten for å være sikre på å være fremme før neste sabbat).
”Ja tell og me tre vise menn, dom rei i fleire dar..:”
Engelen Gabriel ble sendt til Nasaret, til den unge jomfruen Maria. Englene er i Bibelen Guds tjenere og sendebud. Mange mener at de er en virkelig del av vår hverdag den dag i dag, selv om vi ikke ser dem. Vi skal lære oss å regne med englene, men de skal ikke tilbes eller kontaktes, sier de som har gått på engleskole. Nåvel, selv om den første engelen kom alene var det nok til å skremme ”vettet” av hyrdene. Julebudskapet lyder ”frykt ikke”. Men det var vel det som skulle til; noen vettskremte, fattige hyrder som var villige til å lete etter et spedbarn i et skittent fjøs, et ungt par som levde i synd, og under fattigrensa og ei stor stjerne som skulle vise dem veien. Alt fortalt av en engel som dukket opp ute på det mørke jordet der sauene beitet.
Hyrder/gjetere på Jesu tid hadde derimot ingen stor stjerne i samfunnet. De var uten stemmerett, hadde dårlig lønn og fikk ikke sitte hvor de ville i synagogen. Denne foraktede arbeidsgruppen fikk høre evangeliet om verdens frelser først. Hyrdene fulgte sauene både dag og natt og kunne om nødvendig risikere livet for å forsvare flokken sin.
I denne adventstiden pynter vi vinduene våre med vakre julestjerner fra Ikea og Nille. Barna som vokser opp idag har kanskje aldri har blitt fortalt den symbolske meningen med disse vakre dekorasjonene som lyser opp i vintermørket. Men betydelsen er altså mer religiøs enn de fleste av oss liker å erkjenne.
Det var der nede i Midtøsten hvor krigen herjer som verst, at Julestjerna ble tent for aller første gang. Hvordan den havnet oppe på Hedemarken, og lyste opp himmelen over taket til Jordmor Matja, er ingenting vi kan få svar på i bibelen. Det fenomenet oppstod så sent som i 1951, i en tekst av Alf Prøysen kalt “Julekveldsvisa”. Tilfeldigheten er at Gaza utgjør et like stort areal som mjøsbyen Hamar på Hedemarken. Ikke langt fra der Prøysen selv ble født. Forskjellen er at på 365 kvadratkilometer på Gazastripen har man trykt sammen 2,2 millioner mennesker, mens det på Hamar kan bli litt glissent når du kommer ut på landsbygda. Stall, krybber og sauer er nok en fellesnevner den dag i dag.
Virkelighetens Jordmor-Matja het Helga Johansen (1864-1947), og opererte i traktene rundt Ringsaker. Alltid på farta, med ei brun jordmordskiste under armen. I ei lita husmannsstue på Rudshøgda tok hun imot en liten guttepjokk den 23. juli 1914. Det var den samme gutten som skulle skrive henne inn i den norske folkesjela for alltid. Når moren til Alf Prøysen skulle gjenfortelle juleevangeliet, fritt etter hukommelsen, pleide hun å be ungene sette seg bort til vinduet i den vesle husmannsstua i Præstvægen og kikke ut. Hun pekte opp på himmelen, mot en klar og stor stjerne, den blankeste av alle. Den som hang over åsen der a’ Jordmor-Helga holdt til. Totalt i løpet av sitt yrkesaktive liv mellom 1888 og 1931 skal «Jordmor-Helga» ha vært med på forløsningen til over 2000 barn på Hedmarken.
Mens Hamar er en by å bli gla´ i er Gaza derimot, i likhet med en del andre store arabiske byer, et helsikes kaos for oss pertentlige nordboere. Trafikken kommer fra alle kanter. Veier, gater, torg og smug synes for det meste å være anlagt etter innfallsmetoden. Det er tett, trangt og lukter eksos og søppel. Nå er det meste bombet sønder og sammen, og vi er i aller høyeste grad vitner til utilgivelige grusomheter og folkemord.
Nå behøver verden en ny ledestjerne, den blankeste ta alle. En stjerne som kan bygge ei bru, ikke bare mellom ei krybbe og ei ku, men mellom mennesker av ulik kultur og tru. Og hva hadde vel vært finere enn om den stjerna kom til syne omtrent der den viste seg for første gang; nemlig i Midtøsten. Da kunne den skinne over hele verden, og reflekteres over taket på en gammel husmannsplass på Hamar der hu Jordmor Matja brukte å bu!!