Redaktørens Blogg

Noen synes selvfølgelig at forslaget var attraktivt. Endelig hadde denne Kiessling lagt sine øyne på en kommune som ikke hadde så mange attraksjoner å skilte med. Dessuten er han vide kjent for sin inntektsgivende virksomhet, noe som selvfølgelig gagner lokalmiljøet. Flere turister, og kanskje yngre turister ville valfarte til Gran Canaria, og arbeidsledigheten i kommunen ville synke til under nullpunktet? Noen sittende politikere i bystyret ville eventuelt få en fortjenestemedalje utdelt, og framtiden ville se lysere ut for alle og enhver. Slik var i alle fall prognosene presentert!

Wolfgang Kiessling ble lovet både statsstøtte og moralsk støtte, før han gikk i gang med å grave selve grunnen for store bassengområder som skulle omringes av hoteller og vakre hageanlegg, og med dét bli den nye hovedattraksjonen på sørsiden av øya. I følge ham ble det investert astronomiske summer på sonderinger, utredninger, strømtilførsel, vannforsyning og planløsninger. 

Men så stoppet det hele plutselig opp! 

Lokale aktører med helt andre interesser begav seg inn i en “dirty” maktkamp. Kanariske utbyggere, omkringliggende hotelleiere, etablerte tomteeiere i nær tilknytning, konkurrenter og  andre aktører med helt andre interesser stakk lange og tykke kjepper i hjulene for den nye vannparken. Splittelsen var stor også i de ulike politiske leirene. Cabildo (øyrådet) gikk imot et allerede splittet byråd og kommuneorganisasjon. At papirer og tillatelser allerede var undertegnet, ble undergravet av stor frustrasjon og åpenlys maktkamp. Ut av det blå, fant de plutselig, interessante arkeologiske funn i denne glemte dalgangen som siden tidenes begynnelse, eller i alle fall turismens begynnelse, ikke hadde fanget den minste interesse hos noen andre enn byens løse fugler. 

Nå ble alle maskiner stoppet!  

Og så ble det stille! Hele prosjektet har nå stått i stampe i 12 hele år! 

Nå har det kommet nye folk til makten i skjønn harmoni med gamle som sliter med en del lik i lasten. Kommunen San Bartolome de Tirajana har i alle fall bestemt seg for å ta opp kontakten med tyske Wolfgang Kiessling, og igjen kile hans forfengelighet med noen velmente ord om hans fremragende forretningsdrift, i et tappert forsøk på å lokke han tilbake til utgangspunktet, og begrave stridsøksen. 

Men tyskeren lar korrupsjon og slett politisk arbeid få passet sitt påskrevet. Under årets turistmesse i Madrid ble han rundhåndet oppvartet av viseordfører Alejandro Marichal og turistansvarlig Yilenia Vega i kommunen San Bartolome de Tirajana, i et forgjeves forsøk på “ta opp igjen prosjektet”. Men Kiessling påstår seg å ha blitt lurt inn i en politisk karusell som har kostet ham rundt 30 millioner euro så langt, hvilket har fått han til å miste lysten. 

– “Det finnes andre måter å tjene til livets opphold på, enn på Gran Canaria”, snerrer han. 

Tyskeren som reklamerer sine tapte penger, presiserer at han er et offer for et politisk spill og har mistet helt lysten på framtidige investeringer på sørsiden av Gran Canaria.

– “Nei, da må det være et veldig appetittvekkende tilbud”, sier han og smeller igjen døra….nesten!!

Samtidig rapporteres det fra Berlin, at en representant for den tyske utenrikstjeneste ikke lenger lar seg plukke på nesen. Han er bekymret i forhold til de økonomiske problemene tyske tour-operatører sliter med på Gran Canaria. Blant annet må det finnes garantier for tyske investeringer på øya. I disse tider reiser myndighetene på Kanariøyene til Berlin for å presentere sine fremskritt innen turisme på ITB-messen. Der kommer de til å bli bemøtt med tysk “ordnung muss sein” og en advarende pekefinger.

-”Blokkeringen av tyske investeringer på Kanariøyene kan påvirke reguleringen av virksomheten til Banco Santander, ACS og Telefonica i Tyskland, og Gamesa har allerede fått den første advarselen”, truer tjenestemannen fra Berlin.

Nå venter den tyske hovedstaden på beskjed om hva som skjer i forholdt til ferieutleie Playa del Inglés, San Agustín og Maspalomas? Tyskerne vil ha en garanti for at de mye omtalte reguleringene som omhandler utleie av ferieleiligheter ikke vil bli et hinder for tyske investeringer, og de vil rett og slett ha en garanti for at spilleregler overholdes. 

I Tyskland nøler finansinstitusjonene som støtter TUI Deutschland, Der Touristik, Alltours, Schauinsland-Reisen, FTI, Hotelplan Group og Phoenix Reisen med å finansiere virksomheten i Playa del Inglés og Maspalomas på grunn av de kanariske myndighetenes uklare holdning til ferieutleie.  

-”San Agustín er allerede avskrevet! Det eksisterer ikke lenger nok juridiske garantier, for at tyske interesser skal være villige  til å investere i renovering av hoteller, betale de ansatte og avklare kjøpesentrenes fremtid”, sier den samme kilden.

Men hva er det som skjer?

Tyskerne mener at USA har brakt inn en barkebille  i reiselivssektoren som ødelegger tømmeret som ligger til grunn for tjenesteytende virksomhet. Den har fått navn som Airbnb, og kanariske myndigheter klarer ikke å kontrollere den, selv om den virker som et virus på den tradisjonelle turistnæringen. 

-” Hvor er Maspalomas på vei? Fra å være Kanariøyenes økonomiske hovedstad til å bli Kanariøyenes Acapulco. Med andre ord: ruin!”, kommer det skarpt fra tyske interesser. 

Det tyske problemet, som faktisk også gjelder turistmarkeder som det nordiske og det britiske, er at det bor fastboende i de regulerte turistområdene. I den nåværende planleggingen av San Bartolomé de Tirajana har alt fra veien GC 500 og ned mot havet et turistformål. 

Folk bestemmer seg for å bosette seg i leiligheter, der det i følge notarie/jurist og skjøtet skal fremgå at leiligheten ligger i et område regulert for turisme. Enten fremgår ikke dette tydelig nok, eller også har ikke turisttilsynet gjort hjemmeleksen sin og anvendt gjeldende lovgivning. Eller så er dette noe myndighetene  velger å vende ryggen til, men nå er det nok for tyskerne. De truer med å trekke tilbake investeringer i hoteller og infrastruktur, hvis ikke myndighetene har klare retningslinjer som de garantert overholder. 

Dette anarkiet har særlig gjort seg gjeldende på Gran Canaria, der sektoren for leilighetshotell dominerer (60 %), mot bare 34 % på Tenerife. På Tenerife var konsesjonene og planleggingen klokelig nok rettet mot hoteller i sin tid, slik at man unngikk de berømte og omdiskuterte eierfellesskapene der alle ser ut til å gjøre som de vil. Folk bosetter seg fast inne på turistanlegg og anser seg bare ha rettigheter, ingen forpliktelser eller ansvar for området, infrastruktur eller alle andre forpliktelser som en turistaktør blir pålagt. Turistaktøren er dessuten forpliktet ovenfor ansatte, miljø, brannsikkerhet, bassengområdet etc. 

Kan noen med litt sunn fornuft forestille seg å spare hele året og dra på ferie i utlandet for så å ha beboere i naborommet på 30 m2 som ikke overholder hotellets standarder eller regler og som spiller musikk eller griller i hagen med hunden og papegøyen og 10 familiemedlemmer som er invitert ned til sydsiden for å tilbringe helgen? Dette er begynnelsen på slutten for den sørlige delen av Gran Canaria som en ledende turistdestinasjon, freser representanten for den tyske utenrikstjenesten. 

Airbnb har et gjennomsnittlig årlig belegg i Maspalomas og Playa del Inglés på rundt 80%, med topper i høysesongen (sommer og jul) på over 90 %. Gjennomsnittsprisen per natt ligger vanligvis mellom 50 euro og 200 euro per natt. TUI har en sterk interesse i utviklingen av turismen på Kanariøyene. Selskapet har investert i en rekke prosjekter på øyene, blant annet bygging av hoteller og etablering av nye turistaktiviteter. Siden 1969 har begge land hatt en sterk interesse i utviklingen av den sørlige delen av Gran Canaria. Nå virker det som samarbeidet krakelerer!