Denne høsten har vært preget av mye usikkerhet i forhold til boligmarkedet på Gran Canaria, eller også i hele Spania for den sakens skyld. Det pågår diskusjoner og forslag til nye lov-endringer, som får folk til å skjelve i buksene, og det stilles langt flere spørsmål enn myndighetene har svar på.
En sak som nå er viden kjent, også for et internasjonalt publikum, er den åpenbare, men helt utrolig muligheten for hvem som helst å ta seg inn i noen annens feriebolig, med den enkle begrunnelsen at; «boligen står tom, og jeg behøver et tak over hodet».
For de som har trodd at dette var helt usannsynlig, sågar med velsignelse fra lovens lange arm, har nå innsett at «Spain is different», og at «okupas», altså okkupanter, er mer beskyttet av myndighetene enn den som papiret, er rettmessig eier til boligen. Tilkaller du politiet vil de etter kun få timer innta en posisjon som gagner okkupanten, og de vil både forsvare og beskytte vedkommende ved å håndheve loven. Det er så omsnudd og forrykt, at du som eier vil måtte fortsette å betale vann og strøm for den nye «familien» som har tatt bo i ditt hus. Slik vil det være fram til en eventuell rettsak finner sted, og det åpenbare klubbes av en dommer. I mellomtiden har det gått år og dag, og de fleste har underveis mistet lysten til å ta sin egen bolig i besittelse igjen. Deler av interiøret kan være solgt eller ødelagt, og gleden ved et feriehus i Spania har avtatt betraktelig for å si det mildt.
Er det mulig?
Ja dessverre, dette er det mange av oss som nå ikke bare har sett på youtube-videoer, men også erfart i eget nabolag. Man blir rett og slett «plyndret» av staten, og må avstå fra å ta i bruk sin egen bolig, samtidig som man blir pålagt å betale underholdsbidrag til fanteriet som tatt boligen i besittelse. Noen har dess-uten satt virksomheten i system, og leier ut boligen videre til en tredje person. Alt mens du står hjelpeløs tilbake uten mulighet til å kunne påvirke, om du ikke tyr straffbare virkemidler.
Det er boligmangel i Spania, og prisnivået på boliger, både for kjøp og leie er skyhøye, særlig i turistområder og storbyer. Istedenfor å satse på kommunal boligsektor, eventuelt bygge regulerte utleieboliger, sosial- og eldreboliger, så velger altså staten å løse boligkrisen på denne måten. Vi tar fra de rike og gir til de fattige. Din kjøpekontrakt og skjøte på eiendommen, er altså ikke verdt papiret det er skrevet på.
Det neste er misnøyen boligkrisen forårsaker hos spanjolene. Det er veldig få av oss som ikke har forståelse for det. Men politikernes nonsjalanse og tiltaksløshet, skyver igjen problematikken over på frustrerte kanariere, som reagerer med å mobilisere til protestaksjoner. Og her spyttes budskapet ut bakvendt, og det oppfattes som om turistene er de skyldige til elendigheten. Noe de selvfølgelig ikke er!
Neste problematikk i boligmarkedet preger også spaltemeter i dagsavisene. Det er leiligheter som befinner seg i det som er markert som «suelo turistico», altså områder avsett ene og alene for turistvirksomhet. Her på Gran Canaria, dreier det seg stort sett om hele sørsiden, hele veien langs den langstrakte kysten. Men, som vi vet er det mange privatpersoner, spanjoler på samme måte som tyskere, svensker og nordmenn som har kjøpt leiligheter her, og som benytter de hel- eller halvårs vis. Mange beliggende inne i ulike leilighetskomplekser og bungalow områder. De fleste har sine papirer i orden, kjøpet har gått til slik den offentlige instans krever, og tinglysning har blitt gjort. Leiligheten ble kanskje kjøpt allerede for 20-30 år siden. Nå har myndigheten (som har sovet i timen) våknet, og mener at turistområdene ene og alene skal benyttes til det som var det opprinnelige formålet, nemlig til turist eksploatering. Derfor har folk fått bøter for å bo i sine egne leiligheter, altså benytte dem til faste bosteder, fordi de ligger i området der det kun skal finnes turistdrift.
Hva kan man gjøre med det? Jo, nå trues det med at man må legge ut sin leilighet til disposisjonfor turisteksploatering, gjennom en godkjent framleie aktør. Altså, en tvungen utleie klausul som iverksettes. Ønsker du ikke å leie ut din leilighet gjennom en godkjent framleier, så må du rett og slett kvitte deg med leiligheten. Igjen, en slags konfiskering av privat eiendom. Her har i og for seg turistkommunen på Gran Canaria et stort problem. For det første dreier det seg om veldig mange leiligheter over store områder. Et annet problem er at de kommunene som ønsker å håndheve dette, er de samme kommunene som på lovlig vis, tidligere har godtatt din ansøkelse om å bli innskrevet i kommunens manntalliste («empadronamiento»), der den aktuelle adressen står angitt. Hvordan skal de kunne håndheve at du bor «ulovlig» i en leilighet, de selv har godkjent som adresse, da du ble innskrevet i kommunen?
Men all denne usikkerheten, gjør tilværelsen selvfølgelig ubehagelig for de som sitter i denne situasjonen, og mangler klare svar og direksjoner.
Så kommer vi til neste frustrasjonsmoment, nemlig VV (viendas vacacionales) og Airbnb som er et stort samfunnstema. Igjen, har man klart å la privat utleie av ferieboliger få stort og negativt fokus i forbindelse med boligmangelen i landet. Akkurat som problemet til om alle spanjoler på boligjakt ville blitt umiddelbart løst, og man forbød VV og Airbnb i landet.
Slik er det selvfølgelig ikke. Det eneste som løser boligmangelen er at politikerne prioriter bygging av flere boliger for sine innbyggere, og ikke selger unna alle kommunetomter til store hotellinvestorer og andre aktører de lar seg blende av. De må rett og slett gi folket det de har rett på, og gjøre store, rettmessige investeringer i lokalbefolkningen som har blitt skjøvet til side for den store turistnæringen, som igjen har vært nødvendig og som i dag direkte, og indirekte gir sysselsetting til den største delen av kanarierne.
Men nå skal det altså strammes inn, slik at om du har investert i en bolig på Gran Canaria, og som du leier ut som feriebolig (VV og Airbnb), vil gå en mye vanskeligere tid i møte. Når godkjennelsen VV som utstedes av kommunen skal fornyes, vil du bli møtt med nye og større krav, sågar bli bedt om dokumentasjon som det er umulig å oppdrive.
Så da blir konklusjonen slik; om du eier en leilighet i et større kompleks, som ligger på i et erklært turistområde, så får du altså ikke være bofast i den leiligheten selv, fordi loven sier at den skal benyttes til turistvirksomhet. Å drive egenutleie, gjennom VV og Airbnb, er en virksomhet man nå ønsker å avvikle i så stor grad som mulig. Å la leiligheten stå tom er sjelden lønnsomt, dessuten med en overhengende fare for at okkupanter skal ta seg til rette. Da gjenstår det kun en løsning, og det er å selge leiligheten til eksploatering, med andre ord, la den inngå i sin turist- og hotell-virksomhet. Og de beste kandidatene der, som stat og kommune godkjenner er selvfølgelig de store aktørene som allerede er på markedet og som de fleste av oss kan navnet på.
Dette er skremmende, politiske ideologier som man tror går på tvers av elementære menneskelige rettigheter. Som sagt er dette noe som diskuteres på kryss og tvers av interesseorganisasjoner og politikere helt opp på regjeringsnivå, og det finnes helt klart motstand som stritter imot, mens lovforslag er ute på høringer. Men mye av skaden er likevel gjort, da rettmessige eiere føler seg «plyndret» av staten, og ønsker å selge en bolig de har hatt glede av i flere tiår, bare i redsel og frustrasjon over hva som måtte komme. Man føler seg utsatt og rettsløst i kampen mot overmakten som heller ikke evner å informere, kanskje fordi de ikke selv vet hva de holder på med.
Uansett hvilket utfall som måtte komme, er dette en situasjon som skader Spanias omdømme, og en uforutsigbarhet som skremmer både store og små investorer.