Sommeren på Gran Canaria gir oss muligheten til å flytte fokus til Las Palmas by, denne storbyen som stolt kan fortelle at den minsann tok imot-, og både underholdt og oppholdt de første turister som kom til øya. Det var langt før noen i sin villeste fantasi hadde sett for seg noe annet enn et emblematisk fyrtårn og noen golde sanddyner på den tørre sørsiden.
Las Palmas har vært vitne til så mangt. Ikke minst da den temperamentsfulle kapteinen for kongedømmet Castilla, Juan Rejòn kom seilende inn til byen med kongelig oppdrag om å erøvre øya. Det ble fem blodige år og mange fallene menn blant øyas egen urbefolkning, som hadde lite å forsvare seg med. Det var da, på selve Midtsommer aften (fiesta de San Juan) som Las Palmas ble grunnlagt i 1478, i de trange, steinbelagte strøkene i Vegueta.
Blant andre uforglemmelige karer som har gjestet byen finner vi Christoffer Columbus, som 1492 seilte innom for å foreta noen små reparasjoner på båtene Pinta og La Niña, før han dro over havet og oppdaget Amerika, som han i utgangspunktet trodde var India. Men først gjestet han guvernør-palasset, og gjorde et så uslettelig inntrykk at palasset i dag er omgjort til et flott museum som bærer hans navn. Han skal også ha stukket innom San Antonio Abad-kapellet, der han knelte og bad for seg og sine menn før de la ut på ferden.
Byen har også fått stå imot mange piratangrep, der engelske røvere som John Hawkins og Francis Drake gjorde landsetning uten større hell. Men verstingen byen aldri glemmer var admiral Pieter van der Does som dukket opp den 26 juni 1599. Hollenderen hadde med seg 74 fartøy og seks tusen soldater. Likevel hadde det ikke gått mange dager, da han den 4 juli måtte gi opp etter et voldsomt bakhold oppe i den vakre byen Santa Brigida. Han hadde lidd store tap, men før han forsvant med halen mellom bena, tente han på Las Palmas by som mistet mye av sine flotte kulturskatter.
På slutten av 1800-tallet kom det flere engelske menn, denne gangen med en mildere betoning. Øygruppen var blitt veldig attraktiv etter at man fikk “puertos francos”, et økonomisk regime som gav Kanariøyene store kommersielle fordeler. Engelskmennene opprettet kull-lager i Las Palmas, slik at fartøy seilet inn til Las Palmas for å fylle brensel. Med dette enkle utgangspunkt fikk Las Palmas engelske sykehus, engelsk kirke, puber, flotte hoteller, golf- og cricket baner og selvfølgelig en engelsk kirkegård. På byens flotteste hotell satt Agatha Christie og skrev på en av sine mange mysterier. Da man kom fram til 50-tallet landet det første charterflyet fra Sverige på Gran Canaria. Folk i Europa hadde summet seg etter andre verdenskrig, og ville den gang som i dag, ut på nye eventyr.
Svenskene fylte gatene i Las Palmas med liv og røre, og sjokkerte katolske smågutter med å promenere halvnakne på stranden i noe som ble kalt bikini. Mørkkledde mødre tok sønnene på fersk gjerning da de stod bak hjørnet og råklinte med langbeinte blondiner. Men kultursjokket var kommet for å bli.
Noen svensker reiste hjem etter feriens slutt, men mange ble igjen. De startet svensk konditori, frisørsalonger, gullsmeder, radio, pels- butikker og kvarters kroger. Noen dukket under for farlige fristelser, mens andre var dyktige entreprenører og hadde større visjoner. De forstod verdien av det flotte klima på sørsida, og synes eseltransport og tomatodlinger var kjedelige greier. De kjøpte tomter og arealer av selveste tomat-greven og bygde leiligheter langs vannkanten i San Agustín. På 80- tallet ble Las Palmas derfor vitne til at turistene forlot byen til fordel for noe nyere og freskere.
Derfor er det med stor ære og glede å kunne konstatere i dag, at Las Palmas har fått tilbake sin selvtillit. Byen fremstår igjen som svært attraktivt. Den har et fantastisk sommerklima, masse kultur og et blomstrende uteliv. Attraktive strender og moderne arkitektur, harmonisk blandet sammen med historiske severdigheter og en premiert matkultur med kortreist mat. Men mest av alt er Las Palmas bare seg selv, og det er nok det som gjør besøket gull verdt!
GOD SOMMER!