Da er den stille uke vel overstått. Den uken i året som kirken ber oss gå stille i dørene og bruke tiden til ettertanke. Spanjolene har brukt mye tid, energi og følelser på ulike religiøse prosesjoner, mens i Norden har mange kunnet nyte knitrende snø under beina og varmende sol i nakken!
Det nye året på Kanariøyene har vært preget av mye vær, og fram til Påske må vi med hånden på hjertet innrømmet at det stabile klima vi så ofte skryter av, har vært preget av sinte værguder som ikke bare har gitt oss kraftige doser av det velsignede regnet, men også blåst, ikke bare på toppene, men det har rusket skikkelig i grunnvollene. Mellom sjøslagene har luften vært fylt med kalima, som gjør at det svir i øynene, tar bort sikten og kiler langt nede i halsen.
Uværet «Theresa» har forlatt oss, og føles som en i gjengen av udregelige unger som skaper ugagn. Meteorologisk institutt sier de aldri har døpt så mange «uværsbyger» som de har gjort i vinter. Mange navn å holde styr på. Jeg for min del velger å kalle den «Øy-vind», den samme ugagnskråka som kommer tilbake gang etter gang i ulike styrker, men som også sørger for å sette «uforutsette hendelser» på menyen, og forhåpentligvis sørge for at samfunnet er bedre rustet til neste gang, skaffer seg bedre hjelpemidler og større kunnskap, slik at skadene blir mindre og oppryddingen mer effektiv.
Nåvel, da kan vi vel endelig ønske våren velkommen. Egentlig den aller beste tiden på året, spør du meg! Våren kjennetegnes av stigende temperaturer, lengre dager, blomstring og et landskap som spirer til liv. Etter regnværs- mengdene som har kommet vil kraften i jordsmonnet være sterkere enn noen gang.
Roen senker seg over hus og hytter, den varme solen er sååå velkommen, før den senere på sommeren kan bli til kløe og besvær! De som gjester øya bærer preg av å ha stått opp fra dvale, og virkelig nyter av å møte våren på Gran Canaria. Antallet besøkere er noe redusert, og den litt mindre tettheten blant turister er tydelig synbar og nytbar. De som jobber i servicebransjen har bedre tid til en og hver, især … og det velger jeg tro, er til gode for begge parter!
Våren er en tøff tid for spansk ungdom som skal avslutte videregående skole. For det første er de ett år yngre enn sine medstudenter i Norden, da videregående kun er 2 år i Spania. I mai sitter de med avgangseksamener fram til midten av måneden. Deretter skal de testes i en felles eksamen system på regionalt plan, noe som best kan sammenlignes med forberedende til universitetet. Dette fordi man i Spania tar det som en selvfølge at alle som fullfører videregående skole skal videre inn på universitet. Alternativene er også fraværende i stor grad. Spania sliter fortsatt med stor arbeids- ledighet, og den triste sannhet er derfor at unge spanjoler med lang utdanning fra universitetet priser seg lykkelig om de får kelnerjobb med lønn de knapt kan leve av. Får du ut 1000 euro i måneden er du heldig. Mange har kontrakt på ned til 6 timer i uka, men jobber opp til 10-12 timer, 7 dager i uka. På den måten sparer arbeidsgiver enorme summer i skatt, arbeidsgiveravgift, folketrygd etc.
I mars 2026 viser Spania en moderat økonomisk vekst (anslått til 2,8 % for 2025), selv om landet står overfor strukturelle utfordringer, høy inflasjon, høye skatter og en vanskelig boligsituasjon. Politisk holder regjeringen fast ved en ”ikkeinnblandingspolitikk” (til Trumps store fortvilelse) i internasjonale konflikter, mens ungdommen sliter med økonomiske vanskeligheter.
Tre store strukturelle utfordringer truer den spanske økonomiens langsiktige vekst og konkurranse-evne: den politiske fragmenteringen, som vanskeliggjør beslutningstaking og gjennomføring av strukturelle reformer på sentrale områder som investeringer, arbeidsmarkedet og kompetanse- utvikling. Flere analytikere og internasjonale organisasjoner peker på en betydelig økonomisk nedgang for Spania mellom 2026 og 2027, preget av avtakende vekst og risiko for resesjon. Selv om veksten fortsetter i 2025, forventes det en svekkelse på grunn av eksterne faktorer, vedvarende inflasjon, utmattelse i det innenlandske forbruket og en mulig eiendoms- og finanskrise.
Istedenfor å bruke store budsjetter på turistmesser og fancy markedsføring, burde politikerne tilbringe tid hos de folkene de forsøker å lokke hit ned. Med stor fare for navlebeskuelse, forsøker de å overbevise en svært bevisst og bereist folkemengde, at man er verdensmestre på alt fra bærekraftighet til gastronomiske opplevelser og gjestevennlighet.
Det er faktisk opp til de som kommer hit å bedømme. Jeg sier ikke at Kanariøyene og Gran Canaria ikke har mye å tilby, det ville være som å sage av den grenen jeg sitter på. Men etter å ha besøkt Sør-Afrika i vinter, oppmuntrer jeg de som har mulighet til å følge mitt eksempel. Et land der Apartheid var et rasistisk, lovfestet samfunnssystem fram til 1994, der svarte og andre ikke-hvite ble diskriminert og undertrykte på det verste, fremstår i dag som en av de fremste turistdestinasjonen hva modernitet, renslighet, og innbydenhet angår. Men det som likevel slår deg mest, er den utrolige gjestefriheten og gleden hos de du gjester!
Vi som jobber med turisme på Gran Canaria har mye å lære, og kanskje våren er en tid til ettertanke, opprydding og oppsummering, krydret med varme solstråler og salte havsbad.