Redaktørens Blogg

Dag & Natt

Plutselig bare skjer det!! Jeg ble oppringt av kanarisk riks-TV og spurt om jeg kunne (på kort varsel) stille opp på et diskusjonsprogram samme ettermiddag. Det var ikke i kraft av min stilling i denne avisen, men overraskende nok fordi jeg har en tidligere karriere som serveringsdame 30 000 fot over bakken, og dermed tilsynelatende har vært ekspert på å behandle drukkenbolter på norske vinger (og svenske). Vi skandinaver har jo utmerket oss ute i den store verden for litt annet enn bare å være født med ski på beina. 

I kanariske, digitale media har det i noen uker florert et par videoer fra skrekkflyvninger der en passasjer har fått delirium og blitt så ustyrlig og voldelig at kapteinen har sett seg nødt til å nødlande av hensyn til sikkerheten ombord. Det siste var et Ryanair fly som så seg tvunget til å gå ned på Tenerife, da dama på femte rad fikk for seg at hun minsann skulle slå ned både besetningsmedlemmer og medpassasjerer mens hun skrek og gapet. Med egne øyne kan man følge drama som er filmet av en ikke-autorisert, selvutnevnt nyhetsformidler på et par rader lenger bak. Ikke noe vakkert syn, der vedkommende helt klart viste frem sin verste side, og hvor stemningen ombord var i overkant amper. 

Denne videosnutten har fått samfunns-synsere her på Kanariøyene til å reagere. Nå vil de høye diskusjonen til skyene, bokstavelig talt og diskutere om det ikke bør forbys både gledebobler og brun sprit på serveringstralla ombord på flyet. 

Jeg som riktignok har jobbet for spanske flyselskap, men med skandinaviske passasjerer i hovedsak, ble nok invitert inn for å beskrive noen skrekkscenarioer fra min tid i luften. Det var riktignok mer enn tjue år siden jeg sprang rundt med en liten hatt på hodet og dro en trillebag etter meg. Det var den gang flyvertinne jobben fortsatt  var forbundet med status, et hyggelig utseende og språkkunnskaper, mens virkeligheten var alt annet enn glamorøs!

Og visst, det er klart jeg har sett både det ene og det andre. Vi tok av fra Tromsø og Torp, Norrköping eller Göteborg på ettermiddagene, etter først ha brakt landsmenn hjem etter ferien!  Det var lov til å røyke ombord, hvilket femti prosent benyttet seg av. Så fort dørene ble lukket startet “hjemme-alene-festen”.  Allerede etter tre rader fikk vi dra tralla inn i galley for å fylle på med mer sprit. Baileys, cognac og gin forsvant som dugg for sola. Men vi var pålagt å holde stilen oppe. Det var plastglass med stett til vinen, cocktailpinne i glasset til blandingsdrinker, isbiter i glasset, alltid en serviett, underlag til alle glass og en pose peanøtter om du ville ha eller ei. Det var før noen hadde hørt om nøtteallergi. 

Les videre ...

Tidene forandres, noen ganger til det bedre, andre ganger til det verre. Men å påstå at det var bedre før, er som å begrave seg selv levende. Så det har jeg ikke sagt!!

Da jeg bosatte meg på Gran Canaria for over en mannsalder siden, så man aldri en mosjonist ute på tur. Idrettsarenaer og ikke minst fotballbaner var smekkfulle av folk med en eller annen form for fysisk målsetting, men vanlige folk som var ute for å røre på flesket, var et sjeldent skue. Å gå på tur, eller gå ned i vekt var ingenting hvermansen hadde hørt om. Å reke gatelangs i trikoter og trange, fargeglade trøyer som fortvilet forsøker å holde bilringen på plass, hadde ikke nådd motebildet på Kanariøyene. Spanske kvinner eide kun sko med klaprende hæler og sports- bh måtte importeres fra Tyskland, for spesielt interesserte. Nei, skulle man ut for å vise seg fram, så var det trange skjørt og rødmalt trutemunn som gjaldt. Det var helt utenkelig å løpe heseblesende rundt i antrekk som bare viser fram det man helst vil skjule, med ei trist vannflaske under armen og pulsen i ukontrollert galopp. 

Nå kan man helt klart konstatere at “friskis & svettis” bølgen har skyllet inn over Kanariøyene. Folket er hele tiden i bevegelse. Spanske ”Carmencitas” har også fått erfare følgene av vår nye livsstil og industripreparerte mat. Hun, som mange andre flyter over sine bredder, og må ta årene fatt. Sportsutstyrs industrien går som hakka møkk, det selges sko for enhver sportslig anledning. For hver enkelt bevegelse, krever sitt helt unike skotøy. Ikke prøv å sykle med joggesko, for eksempel, det er som å banne i kjerka. Å spille tennis krever helt andre kortbukser enn å jogge, men mest idiotisk blir det om man spiller golf i en neonfarget reklametrøye i syntetisk fiber. 

Uansett har gatebildet på Gran Canaria forandret seg. Selvlysende fargeklatter åpenbarer seg langs veier og gater. Tjukkasgjengen (chapter Puerto Rico) i neonfargede trafikkvester vandrer i flokk langs kystlinjen eller på hardhausturer i nærmiljøet. Klubber, kirker og kreftforeninger arrangerer vandringer, mens andre i egen majestet daglig tar seg oppover porøse fjellsider så steinmassene raser, på jakt etter sandstøv i lungene og svette i pannen. Alt for å gjøre den kalde pilsen enda mer velfortjent. Eller kanskje rett og slett fordi de liker det. Motivene er like mange som mosjonistene!

Lokalbefolkningen er så absolutt med på notene. Det arrangeres flere mosjonsløp i helgene, enn det finnes helger i almanakken. Store og små, amatører og profesjonelle løper for livet og ofte for en god sak, noen kombinerer anstrengelsen med svømming og sykling. Andre med yoga, mindfullness, biodance eller Tai Chi, for å opprettholde balansen i sinnet og holde seg fysisk og psykisk friske Det eneste avviket fra normalen, er å ikke gjøre noen ting.  

Continue reading

Tiden for fest og karneval er her! Og for å fete seg opp, slik tradisjonen tilsier!
Karnevalet i Rio de Janeiro, Brasil har blitt selve symbolet for dette fargerike arrangementet full av fjær og sexy rytmer, som vi nordboere har lite til felles med, men som appellerer til vår nysgjerrighet. Kanskje har du drømt om en gang å reise til Copa Cabana, oppleve karnevalet på kroppen, og vandre langs den kilometerlange stranden i den pulserende byen Rio de Janeiro?

Da kan vi med glede fortelle deg at om du befinner deg på Gran Canaria i februar eller mars måned, er du så nær den opplevelsen som det bare går å være i et europeisk land beliggende på den afrikanske kontinentalsokkel. Las Palmas er stikkordet! I februar har karnevalet allerede tjuvstartet, men den siste og mest spektakulære delen gjenstår med sine timer lange kavalkade gjennom byens gater, sin kåring av karnevalets dronning og ikke minst det stadig mer populære Drag Queen showet. Det er bare å hive seg rundt og stikke nordover på øya!

Er du utstyrt med skritt-teller og treningsambisjoner er Canteras stranden som gjort for å øke pulsen, forbedre kondisjonen og fylle lungene med god sjøluft.

Kanarierne selv har mye til felles-, og stort slektskap med søramerikanerne. Også den kanariske varianten av det spanske språket, kan til stor del forveksles i ord og uttrykk med spansken som praktiseres på det amerikanske kontinent. Det handler om utvandringer, kolonier og forbrødring. Derfor er det heller ikke så rart at fest, farge og rytmer er en annen fellesnevner. Kanarierne simpelthen elsker fester og har en stor forkjærlighet for kostymer, forkledninger og kroppsminke.

Årets karneval er derfor like med årets begivenhet! Ingenting overlates til tilfeldighetene. Under store deler av året planlegges det kostymer, vogner, temaer, satirer, musikk komposisjoner og scenografier. Store og små legger ned tid, energi og ikke minst en stor del av husholdnings-kassen på å forberede karnevals festen til stadig nye høyder. Dette er en tre uker lang fest som samtlige gleder seg til, og som markeres både i familien, på arbeidsplassen, i media, på skoler, på institusjoner, såvel som gatelangs til alle døgnets tider.

At karnevalet gjør et stor innhugg i den private økonomien, såvel som i dagsrytmen og arbeidssituasjonen ser ikke ut til å bekymre kanarierne. At mannlige bankfunksjonærer betjener deg med lange røde negler, og løs-vipper er like akseptert som søppelkjørerne springer rundt i refleksivest og paljettskjørt kl. 06 på morgenen, eller at læreren har glemt å fjerne strømpebuksene under shortsen.

 ”Har du lyst, har du lov” er parolen under unntaks-situasjonen mens gatemusikanter, fine vestkantfruer, turister, snørrunger, homser, direktører, kåte ungdommer, utro ektefolk, artistspirer, transvestitter og du selv og annet løst folk får leve ut fantastiser, kreativitet og reelle behov under noen tilmålte uker. Et annet fasinerende sosialantropologisk fenomen er at med litt fjær og kamuflasje er vi alle like. Denne karnevals festen appellerer til dugnad og fellesskap, med samme mål for øye; skape stemning og leve ut galskapen! Under dundrende rytmer og blant svette, halvnakne kropper menger seg bestemødre med ungdommen og direktøren med fotfolket. Et kulturelt mangfold som smelter sammen der ingen må stå til ansvar for sine handlinger så lenge man holder seg borte fra lovens lange arm. Fasinerende og smittende!

Velkommen til en natt i Rio!

 

Fyller man 20 år, betyr det sannsynligvis at man har kommet seg helskinnet gjennom en slags oppvekst, høstet noen erfaringer og står på terskelen til å erobre den store verden! Når det gjelder avisen Dag&Natt på Gran Canaria så kom den til verden i januar måned 1999, altså for nøyaktig 20 år siden. Som så mange andre barn, kan den skilte med at den kom til verden ved en ren tilfeldighet. Undertegnede hadde tatt på seg et oppdrag som grafisk designer for et par nordmenn på ”hemmelig oppdrag”, utsendt av en tredje nordmann, til Gran Canaria. Som tilfeldig forbipasserende lokket de med store ord og våte drømmer, før det hele druknet i et par longdrinks glass og en dundrende hodepine. Tilbake satt jeg svanger og forlatt, men usedvanlig lykkelig over å ha oppdaget en helt ny dimensjon. Dag&Natt hadde begynt å ta form, og jeg forstod at dette kunne få en god mottagelse om jeg bare forvaltet det vel. Dessuten hadde jeg skapt en kilde til inspirasjon, der jeg og mine medarbeidere kunne utvikle oss på teknologi og tekst, men ikke minst ha hele Gran Canaria som arbeidsfelt, lære hver krik og krok å kjenne, og til slutt få privilegiet av å formidle. 


Det  har vært en eventyrlig reise, der veien har blitt til mens vi har gått den. Mange synlige og usynlige fadeser. Som den kvelden før trykking da jeg ved en sinnsforvirring trykket på ”delete” knappen og hele avisa forsvant ned i en mørk sjakt det ikke gikk å fiske den opp fra. Like enkelt har det ikke alltid vært å ”delete” konkurrenter som har kommet og gått. Nye krav til teknologi er en stadig tilstedeværende påminnelse om at man ikke blir yngre, og at tiden vi lever i stadig går fortere. Turistmarkedets uforutsigbare svingninger som alltid vil gjøre seg utslag i vår bransje, og mitt mantra om å hardnakket skille på annonser og redaksjonelt. Vi har blitt filleristet og kritisert, vi har blitt kastet ut på mer enn et sted, men vi har også fått sole oss i skryt og takknemlighet fra folk som synes det vi står for, og det vi skriver har en mening nettopp for dem. 


Artigst har det selvfølgelig vært å få møte så utrolig mange interessante mennesker og få høre så mange historier fra virkeligheten. Husk at det ikke er mer enn 60 år siden turismen fant veien til Maspalomas, og snudde opp ned på mange menneskers liv. Både de som bodde her, men også de som kom hit og så mulighetene. Videre har det forandret livet til tusenvis av mennesker som har funnet sitt paradis her på Gran Canaria i form av helsegevinst, rekreasjon, investering og økonomi, en framtid, et fotfeste og ikke minst har mange funnet sin kjærlighet her på Gran Canaria. Det handler om et utrolig stort utvalg av sterke hverdagshistorier vi har fått være med å formidle gjennom 20 år. 

Vi har selvfølgelig også fått bevitne en rivende utvikling av Gran Canaria som turistdestinasjon. Fra å være et typisk ”pakke-tur” reisemål, eksotisk og spennende sett med gårsdagens øyne, til å bli et allemannseie, et tilfluktssted med lett tilgjengelighet for de fleste, og som samtidig oppfyller de mest elementære behov for sol og varme, når resten av Europa går inn i vintermodus.  I dag framstår et nytt Gran Canaria, som har åpnet opp helt nye sider ved seg selv, og evner å følge opp folks krav til en aktiv ferie. Det kan handle om vandring i et vakkert fjellandskap, klatring, dykking, golf, sykling  og rulleski, som bare er noen av de aktiviteter øya har å by på. 

Continue reading
– men GRANKA er ikke et av dem!
 

Navnet Canaria er det ingen, absolutt ingen som vet opphavet til med sikkerhet. At det derimot finnes en del grublerier og halvsanne teorier der ute, er ingen overdrivelse. En av hovedteoriene er at det fanns ekstremt mange løshunder på øya da de spanske erobrerne kom til hit på 1400-tallet. I så fall skulle navnet Canaria ha sitt utspring fra det latinske ordet “canis” som betyr hund. En annen levende teori er at store deler av urbefolkningen var invandrere fra Nord-Afrika. I Atlasfjellene fans en stamme som het Canariis, der trolig mange utvandret fra og tok seg over til det som i dag er en spansk øygruppe.

Ordet GRAN betyr som kjent ”stor” på spansk, og ble nok prisgitt øya vi nå befinner oss på fordi man trodde at den var størst. Med fasit i hånd vet man jo i dag at Gran Canaria ikke er den største av øyene. Men det kanskje erobrerne trodde?? Eller så mener historikerne, kanskje helst de med røtter på denne øya, at adjektivet ble satt fordi det var nettopp på denne øya, og ikke på Tenerife, at erobrerne opplevde størst motstand.

Om vi fortsetter i fablenes verden må nevnes at i visse turistkretser tror man at øya har fått sitt navn etter den gule Kanarifuglen (Kanariirisk), men det er nok en konsekvens av at egget kom etter høna. Kanariirisk (kanarifuglen) er en art som opptrer naturlig på Kanariøyene, er ganske sosial (utenom hekketiden) og regnes som en god sanger. At Lillestrøm fotballklubb har fått dette tilnavnet, overlater jeg til andre å forklare! Nå viser det seg at både engelske Norwich, franske Nantes, italienske Modena og meksikanske fotballklubben Monarcas Morelia kalles for “canarios” !!

En annen teori er at øya fikk sitt navn etter alt sukkerrør som fanns her. Sukkerrør heter canna eller caña på spansk. Og drar man da stået litt langt så blir det til ….canarias!! Det sies at Christoffer Columbus plantet sukkerrør i Karibia, hvor plantene trivdes og ga grunnlag for sterk økonomi. Kanskje hadde han tatt de med seg fra Gran Canaria på sin oppdagelsesreise over Atlanteren?? Før spanjolene erobret øygruppen mener man å vite at øya ble kalt Tamaràn, som betyr “de modiges land”. Dette navnet er dagens kanariere spesielt glad i, og bruker det for alt det er verdt. Selv om noen gjerne vil ha det til at det var erobrerne som gav navnet til Gran Canaria, mener andre at det er rent oppspinn. Det refereres til kronikker om Enrique III av Castilla, der øya blir omtalt som ”Canaria la Grande” allerede i 1393.

Mange tror de har monopol på sannheten, og forvalter den akkurat slik det passer best. Bare man gjentar ordet mange nok ganger har man liksom fått det som man vil. Nå har også nordmennene kastet seg inn i denne ukristelige navndåpen. Hutte-meg-tu! Stadig kan man lese intevjuer med folk som har tilbrakt noen vinteruker på øya, og kaster om seg med ord og uttrykk de har hørt i nærmiljøet der utlendiger ferdes. Noen ganger går det på kryss og tvers av manglende språkkunnskaper, og resultatet blir en ny og kreativ “spanglish”.

Men navnet GRANKA, som et kallenavn på øya, har nok sitt utspring i et selskap med lang fortæring av alkoholholdige drikkevarer. Det må ha vært en eller annen som på slutten av kvelden fikk tungehefte og snublet uelegant over et par konsonanter og tre vokaler. Fonetisk sett er en konsonant en lyd i talespråket som er slik at luftstrømmen treffer på en eller flere hindringer på veien fra lungene til munnen eller nesen. Slik må det ha gått til, tenker jeg. Resultatet ble dessverre usmakelig!

Continue reading

I disse førjulstider pågår det en intens strid i Spania om diktator Fransisco Franco døde legeme. Bakgrunnen for dette kan leses på side 6 og 7 i denne avisen. Visepresident Carmen Calvo har vært i samtaler med statssekretæren i Vatikanet for å få kirken til å ta mer ansvar. Men den gang ei. Kirken påstår at regjeringen sammen med familien til Fransisco Franco er de som skal bestemme hvor man skal putte mannens knokler. Saken er at diktatoren, sett med dagens øyne, ikke kan ligge sammen med alle de falne i krigen. Han var jo selve årsaken til all elendigheten.

Den nyinnsatte, sosialistisk regjeringen vil gjøre noe med en sak som har ligget og ulmet i lengre tid blant den spanske befolkningen. Det viste seg å bli vanskeligere enn først antatt. Francos familie vil nå flytte kadaveret til den flotte katedralen ved siden av det kongelige slott i Madrid. Det er å gjøre vondt verre! Et populistisk, sosialistisk innspill som var ment som en julegave til folket, har derfor vist seg å være litt overilt.

Støtten hos den katolske kirken har vist seg å utebli. De som ofte bryr seg med alle samfunnets små og store avgjørelser, mener at om familien vil gravlegge “den syvende far i huset”, sammen med sin datter i katedralen Almudena i Madrid, kan ikke de annet gjøre enn å vike plass til ham der. Den katolske kirken har mer enn nok med å grave opp egen skit. Under Vatikanets ambassade i Roma har de nå funnet levninger etter det man tror er den 15 gamle Emanuela Orlandi som forsvant sporløst den 22 juni 1983. Hun var datter av en ansatt i Vatikanet og ble sist sett da hun var på vei ut fra en musikkleksjon i Roma. Også i denne saken har Vatikanet blitt kritisert for sin passive holdning til det hele.

Familien Franco mener at de har kjøpt en plass i katedralen, akkurat som man kjøper en garasje, dit man kan parkere hvilken bil som helst. Den sosialistisk regjeringen er ikke enig, men må basere sine avgjørelser på spansk lov.

Continue reading

Det kan høres helt utrolig ut, men bør ikke nødvendigvis være negativt. Bortsett fra for den som blir bøtelagt da, såklart! I Spania kan du få bøter for å kjøre med åpne sko, eller rettere sagt sko uten hælkappe. I denne kategorien finner vi kanariernes kjennemerke nummer en; flip-floppene eller kipp kjapper som enkelte har valgt å kalle dem. Kjært barn har mange navn!

Et billig skotøy som aldri går av moten. Enkelt å bruke for de som liker å slepe bena etter seg, og fungerer like bra på sandstranden som i pøsende regnvær. I alle fall så lenge temperaturen ligger over 20 pluss grader. Flip-flopper har preget catwalken i Milano, kombinert med skinnende smoking jakker og tvers over sløyfe. Da moteeliten i august i år beveget seg opp mot Norges hovedstad for å overvære hva designerne hadde å by på under Oslo Runway, var flip-flopsene med. De er en selvfølge på lifestyle reklamer for Coca-Cola og de er selve imaget for solbleket hår, sjøsprøyt, ungdom og vill glede. 

Et billig skotøy som aldri går av moten. Enkelt å bruke for de som liker å slepe bena etter seg, og fungerer like bra på sandstranden som i pøsende regnvær. I alle fall så lenge temperaturen ligger over 20 pluss grader. Flip-flopper har preget catwalken i Milano, kombinert med skinnende smoking jakker og tvers over sløyfe. Da moteeliten i august i år beveget seg opp mot Norges hovedstad for å overvære hva designerne hadde å by på under Oslo Runway, var flip-flopsene med. De er en selvfølge på lifestyle reklamer for Coca-Cola og de er selve imaget for solbleket hår, sjøsprøyt, ungdom og vill glede. 

For kanarierne er skrukkete poteter (papar arrugadas) og plastsandaler en dyd av nødvendighet. Begge deler handler om deres opprinnelse og identitet. Har du veiene forbi et universitet i Madrid eller Barcelona og støter på en gruppe ungdommer som vandrer rund i flip-flopper er de garantert fra den kanariske arkipelagen.        På “kanarisk” kalles flip-flopper for CHOLAS, et navn som geografisk begrenser seg til denne øygruppen, og derfor samtidig er et identitetsmerke! På spanske fastlandet derimot heter de CHANCLAS

Continue reading

Det finns mange skjær i sjøen på Gran Canaria. Også bokstavelig talt. Men nå tenker jeg i første rekke på alt som kan ødelegge den planlagte ferieidyllen for mange. Daglig får vi inn samtaler, mail og ett og annet brev i den noe rustne postkassa på hjørnet. Ofte, ikke alltid, men veldig ofte oppholder avsenderen seg i Arguineguin området og er av norsk opphav. Gjerne en av de som så vakkert påtar seg æren for å ha vært med å “bygge opp landet”. En kategori jeg selv falt utenfor allerede fra fødselen av, da min generasjon egentlig alltid har blitt beskylt for å ha revet ned det andre har bygd opp, og levd godt på det andre har spinket og spart og lagt til side.

Nåvel, selv om åtti prosent av henvendelsene kommer fra et begrenset område og en begrenset nasjonalitet kan de være av så ymse slag. Egentlig tror jeg de representerer en ganske stor bredde i folket hva mot og mening anbelanger. En av våre nylige henvendelser kom dog fra playa`n, fra en mann som hadde tilbrakt to vintermåneder (desember/januar) på øya. Vedkommende besøkte samme sted til samme tid, allerede i 1966/67, og påstår seg prate mange språk, dog ikke spansk dessverre. Men sin nedsatte funksjonsevne ville han påpeke at det mangler rekkverk/gelender på trappene til Kasba og Metro senteret fra Avenida Tirajana. I samme slengen (punkt 2) stiller han spørsmålstegn ved at slike kjøpesenteret som Kasba, Metro, Cita og Yumbo finns, da de allerede har utspilt sin rolle og egentlig er for kjeller lokaler å regne, i følge ham? Ikke helt uenig i det kanskje, mens Yumbo senteret som fristed for blant annet homoseksuelle har fått en skikkelig oppblomstring i forbindelse med skeive dager og Gay festivalene som nå går av stapelen to ganger i året. Også karnevals arrangementet er lagt til Yumbo senteret som blir selve kjernepunktet for den store kostymefesten som betyr enormt mye for den kanariske befolkningen.

Men vår sistnevnte venn slutter ikke her. Han skriver at supermarkeder er til stor irritasjon. Alt fra innredning og priser, til betjening. Han foreslår at vi (les redaksjonen i Dag&Natt) bør flytte matvare kjedene Lidel og Mercadona ned i playa`n slik at det blir gitt samme kvalitet, priser og vareutvalg som i San Fernando. Han irriterer seg over den systematiske utnyttingen av “turistpenger”, slik han velger å kalle det. Dessuten har man ingen “språkforståelse” i disse matvarebutikkene. Det råder stor mangel på høflighet i tillegg til at prissettingen er langt over det akseptable. Han stiller spørsmålstegn ved at telt- og strandbarer kan ta høyere betalt enn gode “innvendige” restauranter i Avenida Tirajana området? 

Continue reading

Med et brak våkner vi opp til et nytt år som forhåpentligvis skal rette oppatt alle feil ifra i går, slik Prøysen synger. Vi har akkurat spist og drukket oss gjennom en familiehøytid der fred og frihet har fått stå i sentrum. Heimen har vært ekstra varm, enten fordi hele slekten har gjort inntog, eller fordi peisen har fått stå og brenne lufta knusktørr, eller fordi vi har lagt et lokk på all form for kokende irritasjon og dirrende temperament. Vi vil jo så gjerne ha fred, holde fred og skape fred. Men vi er fullstendig klar over hvor vanskelig det er.

Nå lister vi oss ut av den omsluttende varmen i heimen, og tilbake til jobb, studier, stress eller ensomhet. Hverdagen begynner igjen, og med den et helt nytt år.

 

Et uskrevet blad.  Men etter oss sleper en hel vogn med dritt fra året som har gått. Det er ikke bare å sette en strek over alt som er gjort og sagt, det krever faktisk en skikkelig opprydding før man kan gå videre. Oppgjørets time er kanskje like viktig, eller også en forutsetning for de gode forsetter vi ønsker å oppnå i det nye året.

Det å slutte med noe, inne-bærer kanskje like mye å begynne med noe annet. Eller det å oppnå noe, betyr ganske sikkert at du må legge noe annet brakk. Etter nøye vurdering vil kanskje mange finne ut at forandringen ble for stor, og derfor fortsette i samme tralt som tidligere. Det krever mot, styrke og utholdenhet, om man virkelig vil forandre noe ved seg selv, for evig og alltid.

I Spania er det mange som ønsker forandring. Til den grad at de påberoper seg retten til å løsrive seg fra resten av Spania og bli en egen stat, et eget land. De påkaller seg oppmerksomhet ved å kalle seg en minoritet, og sier at Catalonia har opplevd en neglisjering og endring av sine myndighetsområder, men også en sårende forakt mot sitt språk, sin kultur og sin væremåte i mange år. Men det var under Francos diktatur. Etter Francisco Francos død i 1975 begynte en forsiktig demokratisering av Spania. I 1978 fikk Spania ny grunnlov godkjent ved folkeavstemning som ledd i demokratiseringen. I 1979 ble et nytt selvstyre-statutt vedtatt ved folkeavstemning. Statutten er en konstitusjonell lov som definerer Catalonia som et selvstyre innenfor Spania.

 I dag mener de at de er bedre enn andre spanjoler, produserer mer og tjener mer og bør således ikke menge seg med de andre som kun ønsker å snylte på katalanerne og ønske dem ondt. De mener at ikke bare har vært en økonomisk motor i oppbyggingen av Spania, men også en pådriver for modernisering og stabilitet. Derimot har Spania ikke utviklet seg i den retning katalanerne ønsker, og derfor vil de ikke lenger være spanjoler.

Continue reading

Testimonial post uses post format „Quote“ and it is styled differently. For „quotes“ posts it is possible to change colors from inside WordPress customizer. Color change will than effect all the „quote“ posts and also other text and backgrounds with the same color as testimonial box…
Anariel Design – About Quote Format Post, 2013

April 5, 2014