For de aller flittigste handler det å avslutte en Marius-genser eller to, oppe i luftrommet over Europa. Små garngleder fyller håndbagasjen mens strikkeprosjektet vokser i takt med rytmiske armbevegelser som uavbrutt jobber mot et kort- eller langtidsmål. De færreste legger merke til vedkommende. Det jobbes i stillhet, nesten som et meditasjons ritual som krever konsentrasjon men ennå tillater tankene å leve sitt eget liv. Det handler om å samle fokus, roe tankene.
Kun et par fargerike tråder som knytter armbevegelsene sammen med håndbagasjen under stolsetet framfor, vitner om en intens aktivitet. Det går fort noen meter for den som gidder å holde tellingen. Strikkeren omgir seg med en harmoni, en misunnelsesverdig harmoni, som om vedkommende er dypt inne i en seanse. Bare i blant løftes det på hodet, blikket sveper over cabinen, et tilfreds smil brer seg over ansiktet, før hodet bøyes og blikket igjen faller ned i omgangene i fanget.
Strikke- Imamer påstår seg vite at du kan strikke deg ut av depresjoner, sjalusi, raserianfall og ensomhet.
Det ligger derfor en mystikk i luften, en slags strikke-tåke. Kan man tenke seg at vedkommende sverger til høyere makter, en slags allianse vi andre ikke får ta del i? Kan det simpelthen være slik at strikkeren sitter og legger planer innfor det uante, det grusomme som snart skal skje? Kan det rett og slett forholde seg slik at strikkeren tilrettelegger og tenker på mord?? Tross alt er hun eller han i besittelse av et potensielt mordvåpen. Strikkepinner på lik linje med nåler og heklenåler plasseres av enkelte under kategorien “spisse gjenstander eller skarpe enheter” som er kraftige nok til å bli brukt som våpen. Dette inkluderer, men er ikke begrenset til; kniver, ishakker, barberblad, sabler, sverd, tapetkniver og altså strikkepinner og heklenåler.
